Boken om San Michele
| Boken om San Michele | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Axel Munthe | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Sjanger | Memoar | ||
| Utgitt | 1929 | ||
| Forlag | John Murray | ||
Boken om San Michele er en bok av Axel Munthe utgitt i 1929. Den blir ofte beskrevet som en selvbiografi, men visse hendelser har aldri hendt eller er blitt flyttet i tid og rom. Boken ble skrevet på engelsk, men oversatt til svensk av forfatteren selv. Boken var en av 1900-tallets mest utbredte svenske bøker og er blitt utgitt på en rekke språk og i flere opplag.
Innhold[rediger | rediger kilde]
I boken forteller Munthe med humor minner fra sitt liv. Som ung lege fant han fort ut at mange av hans pasienter snarere led av mangel på virksomhet fremfor noen sykdom. For de velstående kvinner fra borgerklassen som konsulterte ham for sine nervøse plager fant han opp en lidelse, «kolitt». Den var enkel og grei å ty til. Munthe sier selv: «Det var en nätt och bekväm åkomma, trygg för kirurgens kniv, alltid till hands när den behövdes, avpassad för allas smak. Ingen visste när den kom, ingen visste när den gick.» Munthe sa at hans pasienter ble mye bedre så snart de fikk vite at de hadde en nesten uhelbredelig, men likevel ufarlig sykdom som kunne holde dem beskjeftiget og være samtaleemne i mange teselskaper. Munthe forteller også om sin tid som lege under koleraepidemien i Napoli og som motelege i Roma, sin kjærlighet til dyr, om døden og om byggingen av San Michele.
Til tross for at Munthe skriver om sitt eget liv nevner han hverken dronning Victoria av Sverige eller skilsmissen fra sin første hustru Ultima Hornberg. Når han skriver om sin tid som lege i Paris framstiller han seg som ungkar til tross for at han var gift. Hendelser som i boken skjer i Paris hendte i virkeligheten enten i Roma eller i Sverige. Munthe reiste ikke fra Lappland till koleraepidemien i Napoli, da disse to hendelser ikke inntraff samme år. Historien om hvordan Munthe ledsaget liket av en ung student fra Tyskland til Sverige og hvordan kistene forveksles er oppdiktet. Skildringen av hvordan Munthe med kamerater blir tatt av politiet når de feirer en kamerats bryllup i Paris skriver seg i virkeligheten fra Munthes hybel i november 1880 i Sverige. Munthe oppgir at han flyttet fra Paris på grunn av en konflikt med doktor Charcot ved Salpêtrière-sykhuset men virkeligheten var skilsmissen fra hans hustru 1887 den egentlige årsaken. Ifølge andre kilder skal Munthe ha forsøkt å hypnotisere en ung kvinnelig pasient på hospitalet og dermed gjort noe utilbørlig. Ifølge Munthe selv ville han bare forsøke å få piken ut av hospitalet.
Utgivelsen[rediger | rediger kilde]
Munthe hadde virket som lege i Paris før han på 1890-tallet bosatte seg på Capri hvor han bygget en italiensk villa, San Michele, på ruinene av den romerske keiser Tiberius' villa fra første hundreåret e.Kr. De innsamlede antikviteter som Munthe samlet der og hans stilling som tidens motelege lokket Europas berømtheter til å besøke villaen. En av Munthes nære bekjente var Sveriges dronning Victoria som ble så begeistret for bygget at hun selv lot bygge en villa i noenlunde samme stil, Solliden på Öland.
Manuset virker å ha blitt til over lang tid. Allerede i 1898 har han i et brev till John Murray fortalt at han skriver på en bok om San Michele. Hoveddelen av boken synes dog å ha blitt til etter 1917-1918 og for det meste etter 1926. I boken hevder Munthe selv at det var forfatteren Henry James som oppmuntret ham til å skrive om San Michele ved sitt besøk der i juni 1899.
I august 1928 tok Munthe kontakt med sin engelske forlegger John Murray og skrev: «Jag hade för avsikt att be Er titta på ett manuskript innan jag visar det för någon annan. Det kanske inte är en bra bok, men det är tveklöst en märklig bok, «olik allting annat», enligt min gamle vän Rennell Rodd som har läst delar av manuskriptet och insisterar på att det ges ut.»
I ett senere brev skriver han: «Boken heter "The Story of San Michele", namnet på mitt vackra hem här som jag drivits bort från av solljuset. Tvärt emot min ursprungliga avsikt visar det sig ha blivit historien om mitt eget liv, men Rodd säger att det är bäst så.»
Den 15. oktober fikk Murray manuskriptet men han døde brått den 30. november. Hans sønn John Murray var interessert i å gi ut boken. men han kunne ikke tenke seg et større opplag enn 1 000 eksemplarer. Munthe besøkte London i november og kom overens med John Murray om et opplag på 1 500 eksemplarer. Munthe hadde mange ønsker eller krav om hvordan boken skulle utformes og han ville at hans egne inntekter fra salget skulle gå til Napolis dyrebeskyttelsesforening.
Mottagelsen[rediger | rediger kilde]
I april 1929 kom boken ut og til å begynne med vakte ikke boken særlig oppmerksomhet. En anmelder i The Observer, forfatteren Robert Cunningham Graham fikk stor betydning for bokens fremgang og kort etter måtte et nytt opplag trykkes og innen årets utgang var seks opplag trykket.
Også i USA ble boken en suksess, den toppet salgslistene for fagbøker for 1930 (Munthes bok kappes om førsteplassen med prins Wilhelms tidligere hustru prinsesse Marias memoarer Things I Remember.
Den 17. august 1929 ble den engelske utgaven anmeldt i Sydsvenska Dagbladet hvor Per Meurling skrev: "D:r Munthes bok uppväger vagnslaster av vanlig modern litteratur. Här finns novelluppslag för tusen medelmåttiga skrivmaskinshamrande, i författarklubbar inregistrerade novellister.
Karl Otto Bonnier i Bonniers forlag tok kontakt med Munthe i august 1929 for at Bonniers skulle få gi ut en svensk oversettelse. I sitt svarbrev forklarte Munthe at han ikke var interessert i en svensk utgave, men tross det hadde han allerede oversatt boken til svensk. Munthe hadde også store krav på hvordan boken skulle utformes: de siste kapitlene skulle gjengis på gammelsvensk, utenlandske ord skulle forbli uoversatte og fremfor alt ville han at den svenske utgaven skulle dediseres til dronning Victoria. Dronningen var da alvorlig syk i Roma men hadde vist stor interesse for den kommende svenske utgaven. Hun leste selv korrektur helt til han var for svak til selv å holde papiret i hånden. Munthe var oppsatt på at den svenske utgaven kom ut innen det var for sent for dronningen selv å se den. men den 4. april 1930 døde dronningen, få dager før boken kom ut.
Når den svenska utgaven kom ut i april 1930 fikk den en meget positiv mottagelse av de svenske kritikerne. I Aftonbladet hyllet John Landquist «den maskulina uppfattningen av det äkta i människolivet med glad satir mot humbug och choser och förkärleken för ett kontemplativt och enkelt liv i naturens mitt.»
The Story of San Michele ble oversatt til en mengde språk og i 1935 var den utgitt på engelsk, svensk, dansk, spansk, hollandsk, norsk, finsk, tysk, italiensk, islandsk, polsk, serbokroatisk, ungarsk, bulgarsk, fransk, slovensk, tsjekkisk, rumensk, hebraisk, latvisk, portugisisk, tyrkisk og esperanto. Den norske oversettelsen kom i 1930, oversatt av Alf Harbitz. Den er senere kommet i nye opplag, siste gang i 2007 (ISBN 9788205367463).
De penger som Munthe tjente på den svenske utgaven ville han anvende til et prosjekt for dyrebeskyttelsen. Munthe gav 100 000 kroner for oppkjøp av Knisa Mosse nord for Borgholm som ble fuglereservat.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- http://www.villasanmichele.eu
- http://www.axelmunthe.se/sv/boken_om_san_michele Arkivert 26. februar 2008 hos Wayback Machine.