Blasco Núñez Vela
- For andre med det samme etternavnet, se Vela
| Blasco Núñez Vela | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1490 Ávila (kronregionen Castilien) | ||
| Død | 18. jan. 1546 Iñaquito (Visekongedømmet Peru, Det spanske imperiet) | ||
| Beskjeftigelse | Conquistador, offiser, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Cristóbal Vela y Acuña Juan de Acuña Vela | ||
| Utmerkelser | Santiago-ordenen | ||
Blasco Núñez Vela (født 1490, død 18. januar 1546) var den første spanske visekonge i Peru – fra 15. mai 1544 til 18. januar 1546. Han fikk i oppgave av kong Karl I av Spania å håndheve de kontroversielle nye lovene. Disse lovene ble vedtatt i et forsøk på å rette opp resultatet av det feilslåtte encomienda-systemet ved å gi bedre beskyttelse til de innfødte mot den griskhet og råhet som rådet blant conquistadorene og deres etterkommere.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Núñez Vela ble født i Ávila, inn i en gammel adelsfamilie. Núñez Vela-familien, lord av Tabadillo, hadde bodd i dette området ihvertfall siden 1403. Han var en etterkommer av Don Pedro Nuñez de la Fuente Almexir (Fuentearmegil) den lojale, som hadde reddet livet til kongen av Spania, Alfonso VIII, i 1163. Han var ridder av Santiagoordenen og corregidor av Málaga og Cuenca i Spania. Han var en hengiven tjener av den spanske kongen. Selv om han var ærlig, lojal og heltmodig var Núñez også hissig.
Utnevnelsen til visekonge[rediger | rediger kilde]
I mars 1542 ble han utnevnt til visekonge, guvernør og general-kaptein av Peru, og president over «Audiencia» som var en ankedomstol for den spanske kronen. I tillegg ble han utnevnt til general-kaptein av Chile. Han fikk en lønn på 5 000 dukater.
Han satte seil fra Sanlucar 3. november 1543, med kommando over en flåte. Med seg hadde han medlemmer av Audiencia og andre kjente personligheter. Hans siste instruksjoner fra kongen var «å vise seg som en streng avstraffer av overtredelser». Núñez' troskap til disse instruksjoner ville vise seg å bli svært kostbare. Han ankom Lima den 17. mai 1544.
De nye lovene[rediger | rediger kilde]
De nye lovene han hadde blitt sendt for å håndheve hadde blitt kunngjort av Karl, men påvirket av reformatorer som Bartolomé de las Casas, for å forbedre indianernes kår i områder under spansk herredømme. Lovene skulle avklare, utvide og håndheve forskrifter i Burgos-lovene av 1512. De sistnevnte lovene hadde gitt de innfødte en del sikkerhet, men ingen av lovene hadde blitt håndhevet. De nye lovene tok effekt 20. november 1542 i Madrid.
For å kunne håndheve de nye lovene og slå ned på conquistadorenes oppvigleri i Ny-Spania og Peru fikk representanter for kronen de fullmakter, autoritet og prakt som høvdes en konge. Denne nye stillingen ble kalt visekonge. Audienciaer ble også oppnevnt for å hjelpe visekongen med administrasjonen av privatrett og strafferett. Denne ankedomstolen besto av fire dommere.
Gjerninger som visekonge[rediger | rediger kilde]
Núñez ankom Nombre de Dios på kysten av Panama 10. januar 1544, og herfra reiste han videre til Panama by. Han etterlot Audienciaen i Panama og seilte videre mot Peru, der han ankom Tumbes 14. mars 1544. Derfra dro han videre til Trujillo, hvor han fikk en høytidelig mottakelse, og videre til La Barranca.
De nye lovene ble dårlig mottatt av conquistadorene fordi de i praksis nedla forbud mot å holde indianere som slaver, påbød at alle måtte betale en rettferdig andel skatt, og at alle encomienda-rettigheter måtte returneres til kongen. Conquistadorene var sterkt imot alt dette.
17. mai 1544 ankom Núñez kolonihovedstaden Lima, der han ble mottatt på kongelig vis og avla eden som visekonge. Nyheter om de tiltak han allerede hadde utført under reisen hadde allerede nådd frem da han ankom, og han ble møtt med motstand og fiendtlighet fra embedsmenn og geistlige. Núñez ble i tvil om det var mulig å håndheve loven slik situasjonen var. Han sa seg enig i å delta med de spanske godseierne i et opprop til kronen om å oppheve de nye lovene, men han nektet å oppheve de selv under påskudd om at han ikke hadde autoritet til å gjøre det egenhendig.
Motstanden gjorde hans mistro større og straffene for overtredelser ble stadig strengere. Han fenglet Cristóbal Vaca de Castro, sin egen forgjenger som kolonioverhode, og sendt ham til Spania. Den 13. september 1544, i et sent møte i visekongens palass, beskyldte Núñez Juan Suárez de Carbajal for forræderi. Diskusjonen ble svært opphetet og møtet endte med at Núñez drepte Suárez med en dolk.
Avsettelse som visekonge[rediger | rediger kilde]
Suárez' død førte til at Audienciaen brøt med visekongen. I den tro at de kunne stole på hjelp fra Gonzalo Pizarro, Francisco Pizarros bror, bestemte de seg for å fjerne Núñez fra stillingen og repatriere ham til Spania. På dette tidspunktet hadde Pizarro allerede etablert en liten hær til bruk mot visekongen. 18. september 1544 avsatte de Núñez og beordret han fengslet. Visekongen ble sendt som fange til øya San Lorenzo, i oidor Álvarez' varetekt. Sammen forlot de San Lorenzo og satte kurs for Panama den 24. september. Rett etter at de la fra kai fortalte Álvarez visekongen at han var en fri mann før han overlot kommandoen av skipet til ham.
Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]
Núñez beordret skipet til å seile til Tumbes, der han gikk i land i midten av oktober. Han samlet en hær og ledet den sørover for å kjempe mot conquistadorene. Pizarro gjorde en høytidelig ankomst i Lima 28. oktober i spissen for en hær bestående av 1 200 veltrente soldater, med artilleri, som fløy det spanske flagget. Begge sider hevdet å være kongens forsvarer. Pizarro hadde blitt tatt i ed av Audienciaen som midlertidig guvernør og general-kaptein av Peru, fram til en erstatning kunne oppnevnes av kongen.
Núñez og hans lille styrke forlot San Miguel (i nærheten av Quito) rett i forkant av Pizarros soldater. Håpet var å slå seg sammen med den lojale kommandøren ved Popayan oppe i høylandet ved Benalcazar. Langs ruten kom det til små trefninger mellom de to styrkene. Núñez mistenkte flere offiserer for forræderi og fikk tre av disse henrettet. Núñez ankom Popayan, og Pizarro okkuperte på samme tid Quito som var tidligere vennligsinnet territorium for visekongen. Med krigslist lurte Pizarro Núñez ut av Popayan. De to hærstyrkene møttes 18. januar 1546 ved Añaquito.
Syv hundre soldater fra Pizarros hær kjempet mot Núñez' underlegne styrke på noen få hundre ved Añaquito. Núñez kjempet tappert, på tross av sin alder, men ble drept i kampene og deretter halshugget. Hodet ble plassert på en stake, og paradert rundt for å klart demonstrere at conquistadorene hadde vunnet og nå hadde kontrollen. I frykt for å miste de amerikanske koloniene valgte kronen å utvanne de nye lovene og gjeninnføre encomienda-systemet.
Kong Karl anerkjente den falne visekongen og sønnene hans, og ga beskjed om at Núñez skulle hedres årlig. Karl slo to av sønnene hans til ridder – en i Santiago-ordenene og en i Alcántara-ordenen. Sønnene ble ambassadører til Frankrike, general-kaptein av artilleriet, og erkebiskop av Burgos.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) William H. Prescott, History of the Conquest of Peru Arkivert 23. desember 2015 hos Wayback Machine.
- (es) Kort biografi