Amt Blank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Blank-kontoret»)
Medarbeidere i Amt Blank i 1955. Blank fremst, Heusiger nr. to fra høyre.
Adolf Heusinger, Theodor Blank og Hans Speidel.

Amt Blank (norsk: Blank-kontoret, offisielt Dienststelle des Bevollmächtigten des Bundeskanzlers für die mit der Vermehrung der alliierten Truppen zusammenhängenden Fragen, norsk: tjenestested for kanslerens fullmektig for spørsmål knyttet til utviklingen av forholdet til de allierte tropper) eksisterte fra oktober 1950 til juni 1955. Det var forløperen til Tysklands forsvarsdepartement. Amt Blank holdt til i Koenigmuseet i Bonn.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tyskland uten forsvar[rediger | rediger kilde]

Etter den andre verdenskrigen vedtok okkupasjonsmaktene en lov mot gjenopprusting av Tyskland.[1] Landet hadde således intet eget forsvar. Det var også av andre grunner utenkelig at Vest-Tyskland skulle ha en selvstendig sikkerhets- og forsvarspolitikk.[1] Blant tyskerne var det en utbredt holdning at «det blir i så fall uten meg (Ohne mich)». Forsvarsviljen var svak.[1] Også blant okkupasjonsmaktene var det stor skepsis til en opprustning av Forbundsrepublikken Tyskland.

Forbundskansler Konrad Adenauer var imidlertid av den oppfatning at Vest-Tyskland burde få sitt eget forsvar. For Adenauer var et selvstendig forsvar en nødvendighet for en suveren stat. I DDR ble det i denne perioden opprettet kaserner for det bevæpnete Volkspolizei.[1]

Ved starten av Koreakrigen i juni 1950 hvor Nord-Korea ble støttet av Kina og Sovjetunionen, mens Sør-Korea ble støttet av USA, økte spenningen mellom øst og vest. Vesten ønsket nå å arbeide tett med Vest-Tyskland, også i militære spørsmål, for å hindre at landet ble dominert av Sovjetunionen.[1]

Føderalt politi[rediger | rediger kilde]

Forbundskansler Konrad Adenauer fikk 16. mai 1950 samtykke fra Vestmaktene på Petersberg, til sine planer om å begynne arbeidet med landets indre sikkerhet. Tidligere pansergeneral Gerhard Graf von Schwerin ble 24. mai 1950 oppnevnt som forbundskanslerens rådgiver i militære og sikkerhetsmessige spørsmål (Sachverständigen Berater in militärischen und Sicherheitsfragen). Hans oppdrag gikk ut på å planlegge et mobilt føderalt politi (Bundespolizei) med siktemålet å bedre indre og ytre sikkerhet. Dette var tiltenkt en rolle som kjernen i en senere vesttysk arme. På dette tidspunkt var politiet i den enkelte delstat dårlig utstyrt med våpen. Schwerin fikk ordre om å holde etaten hemmelig. Den fikk fra 1. august 1950 dekknavnet Zentrale für Heimatdienst (Sentralen for hjemmetjeneste/heimevern), for å unngå at den ble kjent for offentligheten.[2]

Forsvar[rediger | rediger kilde]

I oktober 1950 utarbeidet et tysk militært ekspertutvalg etter forhåndssamtaler med den amerikanske militærguvernøren, det såkalte Himmeroder Denkschrift. Notatet som er navngitt etter klosteret hvor møtene ble holdt, beskriver et fremtidig tysk militærvesen og anses som spiren til dagens tyske forsvar, Bundeswehr. Vestmaktene ønsket etter dette ikke lengre bare et bevæpnet politi, men også militære stridskrefter. Lederen måtte imidlertid være sivil. Schwerins kontor som aldri var kommet ordentlig i gang, ble derfor nedlagt og dette kontorets oppgaver med politiet ble overført til innenriksdepartementet.

Theodor Blank fikk deretter oppgaven med opprettelsen av et fremtidig tysk forsvar.[3][4] Kontorets navn fikk kortformen Amt Blank (Blank-kontoret). Navnet ble valgt for å skjule kontorets egentlige arbeid for offentligheten. Ved starten i 1950 hadde kontoret ca. 20 medarbeidere, til 700 ansatte i 1953. Blant de ansatte fantes ved starten tidligere soldater. Den første militære leder i kontoret kom først i 1952 da det ble opprettet en militær avdeling under ledelse av den tidligere general Adolf Heusinger. En annen fremtredende militær rådgiver i Blank-kontoret var Hans Speidel, senere den første tyske NATO-øverstkommanderende i Europa.[5]

Theodor Blank ble ved opprettelsen 7. juni 1955 av Amt Blank som Tysklands forsvarsdepartement, landets første forsvarsminister, en stilling han hadde til 1956.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Das Bundesarchiv: Auf dem Weg zum Verteidigungsministerium Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. besøkt 30. juni 2014
  2. ^ «Auf dem Weg zum Verteidigungsministerium: Die Zentrale für Heimatdienst und das "Amt Blank" 1950 - 1955». Besøkt 5. desember 2020. 
  3. ^ Beauftragter des Bundeskanzlers für die mit der Vermehrung der alliierten Truppen zusammenhängenden Fragen
  4. ^ «Konrad Adenauer-stiftelsen:CDUs historie». Arkivert fra originalen 3. februar 2014. Besøkt 5. desember 2020. 
  5. ^ Biografiske opplysninger om Speidel i LeMO - nettleksikon fra Deutsches Historisches Museum besøkt 11. juli 2014