Black Flag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Black Flag
OpphavHermosa Beach, USA (1976)
SjangerHardcore punk, post-hardcore, tradisjonell metal, jazz-fusion, frijazz, jazz-punk, det talte ord, instrumental
Aktive år1976–
PlateselskapSST Records
Nettstedhttp://blackflagofficial.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Greg Ginn, Kira Roessler, Henry Rollins
Logo
Black Flags logo
Black Flag på Commons
Black Flag i 2013: Dave Klein (bass), Greg Ginn (gitar), Ron Reyes (sang), og Gregory Moore (trommer).
Greg Ginn, 2013.

Black Flag er et amerikansk punkrockband som ble dannet i 1976 i Hermosa Beach i California. Innledningsvis kalt de seg Panic da det ble samlet av Greg Ginn, gitaristen og den fremste sangeren, og den eneste faste medlemmet gjennom tallrike utskiftninger i gruppa. De er generelt oppfattet som et av de aller første hardcore punkebandene og dessuten som foregangsmenn for post-hardcore. Etter å ha blitt oppløst i 1986, ble Black Flag gjenforent i 2003 og på nytt i 2013.[1] Navnet på gruppa, Black Flag, er en direkte henvisning til anarkismens svarte flagg

Black Flags musikk blandet den rå enkelheten til The Ramones med atonale gitarsoloer og i senere år, med hyppige temposkifter. Sangtekstene ble hovedsakelig skrevet av Ginn, og som andre punkband på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, Black Flag fremmet en antiautoritær og dissentisk budskap i sanger som var ledsaget av beskrivelser av sosial fremmedgjøring, nevroser, fattigdom, og paranoia. Disse temaene ble utforsket videre da Henry Rollins ble medlem av gruppa som hovedvokalist i 1981.[2] Det meste av bandets material har blitt utgitt på Ginns uavhengige plateselskap SST Records.

I løpet av 1980-tallet har Black Flags sound, foruten også deres personlighet, utviklet seg på måter som både har blitt hyllet og samtidig frastøtt deres tidligste publikum. Foruten å være sentral i opprettelsen av hardcore punk, var innovative i den første bølgen av punk fra den amerikanske vestkysten og betraktet som den første innflytelsen på punkekulturen i USA og utenfor landets grenser, særlig i Europa. De var blant de første punkegruppene som tok til seg elementer og innflytelse fra tungmetall, men var også åpen til å benytte elementer fra frijazz, breakbeat og samtidens klassiske musikk i sin sound, særlig i Ginns gitarspill, og bandet hadde innimellom både på konserter og på plater rene instrumentale framføringer. De spilte også lengre, langsommere og mer komplekse sanger på en tid da andre band i deres miljø framførte rå, raske sanger med tre akkorder. Som et resultat er Black Flags diskografi langt mer stilistisk variert enn mange av deres samtidige i punkemiljøet.

Black Flag var og er fortsatt meget respektert i pønkemiljøet, hovedsakelig grunnet deres utrettelige promotering av en pønkeetikk og estetikk som er selvstyrt og preget av «gjør-det-selv» (på engelsk forkortet til DIY, do-it-yourself). De er også blitt forstått som pionerer for bevegelsen av undergrunnsplateselskapet som blomstret blant 1980-tallets pønkeband. Ved stadige turneringer og konserter over hele USA og Canada, og tidvis i Europa, fikk bandet et dedikert publikum.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Henry Rollins.

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Greg Ginn – gitar (1976–1986, 2003, 2013–2014)
  • Keith Morris – sang (1976–1979)
  • Raymond Pettibon – bass (1976)
  • Brian Migdol – trommer (1977–1979)
  • Kansas – bass (1977)
  • Glen «Spot» Lockett – bass (1977)
  • Chuck Dukowski – bass (1977–1983)
  • Roberto «ROBO» Valverde – trommer (1979–1981, 2003)
  • Ron Reyes – sang (1979–80, 2013)
  • Dez Cadena – gitar (1981–1983, 2003), sang (1980–1981, 2003)
  • Henry Rollins – sang (1981–1986)
  • Bill Stevenson – trommer (1981, 1982, 1983–1985)
  • Emil Johnson – trommer (1982)
  • Chuck Biscuits – trommer (1982)
  • Kira Roessler – bass (1983–1985)
  • Anthony Martinez – trommer (1985–1986)
  • C'el Revuelta – bass (1986, 2003)[3]
  • Mike Vallely – sang (2003, 2013–2014)
  • Gregory Moore (kreditert som «trommeslager») – trommer (2003, 2013–2014)
  • Dave Klein – bass (2013–14)
  • Tyler Smith – bass (2014)
  • Brandon Pertzborn – trommer (2014)

Nåværende (Black Flag IIII)[rediger | rediger kilde]

  • Keith Morris – sang (2011, 2013, 2016–fortsatt)
  • Chuck Dukowski – bass (2011, 2013, 2016–fortsatt)
  • Bill Stevenson – trommer (2011, 2013, 2016–fortsatt)
  • Stephen Egerton – gitar (2011, 2013, 2016–fortsatt)
  • Dez Cadena – gitar/sang (2013, 2016–fortsatt)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studio albums[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Black Flag Is Back», Blabbermouth.net. 25. januar 2013.
  2. ^ Henry Rollins/Black Flag «Rise Above» Live, YouTube
  3. ^ Rollins, Henry (18. mai 2017): «R.I.P. Cel Revuelta, the Calm Eye of Black Flag's Stormy Final Tour», LA Weekly

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Azerrad, Michael (2001): Our Band Could Be Your Life: Scenes from the American Indie Underground 1981–1991. New York City: Little, Brown and Company, ISBN 0-316-78753-1.
  • Chick, Stevie (2011): Spray Paint the Walls: The Story of Black Flag. Oakland, CA: PM Press, ISBN 978-1-60486-418-2.
  • Rollins, Henry (2004): Get in the Van: On the Road with Black Flag, 2. utg,. Los Angeles: 2.13.61 Publications. ISBN 1-880985-76-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Black_Flag&oldid=23473077»