Blågran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Blågran
Plantet blågran
Plantet blågran
Vitenskapelig(e)
navn
:
Picea pungens
Engelm.
Norsk(e) navn: blågran
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Orden: Bartrær
Familie: Furufamilien
Slekt: Picea
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for blågran

Blågran (vitenskapelig navn Picea pungens) er en art i granslekten innenfor furufamilien. Blågrana vokser vilt i det vestlige USA i Rocky Mountains fra Arizona og New Mexico i sør til Wyoming og Idaho i nord.

Blågran trives i fjellet på 1500 til 3100 moh., det vil si like under tregrensen og 500 meter lavere enn engelmannsgranen går (3650 moh.). Treet blir 25–35 meter høy, i noen tilfeller opp til 46 meter. Barnålene er blågrå eller blågrønne, og nye skudd nesten blåhvite. Unge kongler er rød-rosa eller rødbrune.

Arten er meget populær i hager og parker, og National Christmas Tree utenfor Det hvite hus i Washington, DC er en plantet blågran som tennes årlig. Arten er også nasjonaltreet i delstaten Colorado.

Blågran er plantet ut i Norge, og er en hardfør hogstart. Den er også svært populær som hageplante og ales fram for å oppnå maksimal blåfarge.

Blågran har en jevn, askebrun eller brungrå bark. Barnålene er inntil 2 cm lange, og blågrønne av farge. Habitatet dens er helst fuktig og næringsrik jord. Den kan trolig krysse seg med vanlig gran.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Unge skudd og kongler.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]