Bjarne Instanes
| Bjarne Instanes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juni 1925 | ||
| Død | 26. juni 2012 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Sivilingeniør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bjarne Instanes (født 2. juni 1925 i Grimo i Ullensvang, død 26. juni 2012 i Fana) var en norsk sivilingeniør. Han gikk Framnes folkehøgskule og deretter Voss landsgymnas før han var blant 150 norske ungdommer som fikk gratis studieplass i Sveits. Her ble han værende i tre år etter at han var blitt ferdig med utdannelsen som sivilingeniør før han kom hjem for å gjøre militærtjenesten som planleggende ingeniør i Forsvaret i 1953.
I 1954 startet han som rådgiver i firmaet Caspar Trumpy. Her fikk han ansvar for å tegne, beregne og kontrollere byggingen av Puddefjordsbroen. I 1960 startet han sitt eget rådgivende ingeniørfirma som etter hvert vokste til 70 ansatte. Han prosjekterte Ulriksbanen og Hangursbanen, Sør-Norge Aluminium på Husnes og en lang rekke andre prosjekter i Norge og på Svalbard. I utlandet stod han bak brobygging i Malawi, bistand til fiskerinæringa i Gambia, flyplassbygging i Saudi Arabia, UNICEF-oppdrag i Libanon, fiskeriprosjekt i Tanzania og planegging av kullkaier og eksport av ris i Vietnam. Han hadde også oppdraget med å bygge en ny permanent forskningsstasjon for Norsk Polarinstitutt på Dronning Maud Land på Sydpolen.
Bjarne Instanes var sterkt engasjert i utformingen av området rundt Fana kirke, som ble kåret til Bergen kommunes tusenårsplass. Han var også en habil hardingfelespiller og bygget selv flere hardingfeler i tillegg til å samle på feler. En av disse fikk sølvmedalje under Landskappleiken i Trysil i 1989. Han var også en sterk pådriver for å få etablert Ole Bull-akademiet på Voss.
I 2006 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.