Bjørn Ianke (1919–1991)
- Se også musikeren Bjørn Ianke (1948–2002)
| Bjørn Ianke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. apr. 1919[1][2][3][4] | ||
| Død | 4. okt. 1991[1][4] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Møbeldesigner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Fredrikstad gravlund[1] | ||
| Utmerkelser | Jacobprisen (1960) | ||
Bjørn Enge Ianke (født 1. april 1919 i Etne og oppvokst i Fredrikstad, død 4. oktober 1991) var en norsk interiørarkitekt, møbeldesigner og restaureringarkitekt i eldre bygninger.[5][6]
Etter examen artium i Fredrikstad 1939 dro han til Stockholm hvor han gikk i lære som møbelsnekker hos Carl Malmsten 1939-43. Han arbeidet i to år hos Malmsten og to år i Oslo før han i 1947 etablerte eget firma i Fredrikstad.
Hans virksomhet omfattet møbler og innredning til private hjem, mest i Østfold, og til offentlige bygg: kongeskipet[7], andre skip, Lysebu (1947), ambassader, hoteller og kontorer.
Som møbelsnekker arbeidet han særlig med håndverksmøbler med høy kvalitet, beregnet på spesialiserte innredningsoppdrag i representasjonsmiljøer.[8] Hans «spesialitet var møblering av antikvariske bygninger uten å gå til stiletterligninger»[5], og «han komponerte fritt over tradisjonelle stilelementer»[6]. Han laget gjerne lette, overstoppede møbler i edle treslag som mahogni, men også i bjørk. Han laget mindre serier for håndverksproduksjon, uten forbindelse med møbelindustrien. Det meste av det han laget ble produsert hos Hans Sundt Monrad & Co.[8]
I tillegg til Stiftsgården (1953/55, sammen med Wilhelm Swensen og Annelise Knudtzon) og Erkebispegården (1967–72) deltok han i restaureringen av Østre Fredrikstad kirke (1966), Den gamle krigsskolen (1971–75), Onsøy kirke (1975–76)
Det er i Iankes grep på de store nyinnrednings- og møbleringsoppgaver at han må betraktes som en fornyer, selv om det skjedde innenfor rammen av det beste i det som er kalt Scandinavian Design. Allerede i 1948 fikk han i oppdrag å skape møbler til "kongeskipet Norge" . Av store statlige oppdrag kan nevnes møbler for de norske ambassader i Stockholm og New Delhi og representasjonsboligen i Parkveien. I Trondheim løste han viktige oppgaver både i Stiftsgården og i Erkebispegården. For 25 år siden overtok han et falleferdig hus i Gamlebyen i Fredrikstad. Han restaurerte og innredet det slik at det ble en severdighet og et viktig incitament i hele det antikvariske pleiearbeidet innenfor vollene.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Ianke mottok Jacobprisen 1960 fra Foreningen Brukskunst. Han har også mottatt sølvmedalje på en håndverksmesse i Stockholm 1943 og en førstepris fra Foreningen Brukskunst i en konkurranse om utforming av hotellmøbler.
I 1979 arrangerte Kunstindustrimuseet i Oslo en retrospektiv utstilling av hans virksomhet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Bjørn Enge Ianke, (01.april 1919 - 04.oktober 1991).», besøkt 10. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Bjørn_Ianke[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, oppført som Bjørn Enge Ianke, KulturNav-ID 135022a8-8fda-40a2-8e0c-7ff99366efcc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Bjørn Enge Ianke, Norsk kunstnerleksikon ID Bjørn_Enge_Ianke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b (no) «Bjørn Ianke (1919–1991)» i Store norske leksikon
- ^ a b «Bjørn Ianke» i Norsk kunstnerleksikon. Oslo, 1982-86
- ^ Arne Remlov. «Norsk brukskunst ombord i Kongeskipet» I: Bonytt, nr 10, 1948
- ^ a b Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
- ^ Nekrolog i Aftenposten, 11.10.1991