Bjørn Ianke (1919–1991)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også musikeren Bjørn Ianke (1948–2002)
Bjørn Ianke
Født1. april 1919
Død4. oktober 1991 (72 år)
Gravlagt Vestre Fredrikstad gravlund
Beskjeftigelse Møbeldesigner
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Jacobprisen (1960)
Flere designere og brukskunstnere var involvert da Kongeskipet ble innredet 1947-48: Birgit Wessel, Guy Krohg, Bjørn Ianke, Sigrun Berg, Alf Sture, Adolf Relling, Rolf Rastad.

Bjørn Enge Ianke (født 1. april 1919 i Etne og oppvokst i Fredrikstad, død 4. oktober 1991) var en norsk interiørarkitekt, møbeldesigner og restaureringarkitekt i eldre bygninger.[1][2]

Etter examen artium i Fredrikstad 1939 dro han til Stockholm hvor han gikk i lære som møbelsnekker hos Carl Malmsten 1949–43. Han arbeidet i to år hos Malmsten og to år i Oslo før han i 1947 etablerte eget firma i Fredrikstad.

Hans virksomhet omfattet møbler og innredning til private hjem, mest i Østfold, og til offentlige bygg: kongeskipet[3], andre skip, Lysebu (1947), ambassader, hoteller og kontorer.

Som møbelsnekker arbeidet han særlig med håndverksmøbler med høy kvalitet, beregnet på spesialiserte innredningsoppdrag i representasjonsmiljøer.[4] Hans «spesialitet var møblering av antikvariske bygninger uten å gå til stiletterligninger»[1], og «han komponerte fritt over tradisjonelle stilelementer»[2]. Han laget gjerne lette, overstoppede møbler i edle treslag som mahogni, men også i bjørk. Han laget mindre serier for håndverksproduksjon, uten forbindelse med møbelindustrien. Det meste av det han laget ble produsert hos Hans Sundt Monrad & Co.[4]

I tillegg til Stiftsgården (1953/55, sammen med Wilhelm Swensen og Annelise Knudtzon) og Erkebispegården (1967–72) deltok han i restaureringen av Østre Fredrikstad kirke (1966), Den gamle krigsskolen (1971–75), Onsøy kirke (1975–76)

SitatDet er i Iankes grep på de store nyinnrednings- og møbleringsoppgaver at han må betraktes som en fornyer, selv om det skjedde innenfor rammen av det beste i det som er kalt Scandinavian Design. Allerede i 1948 fikk han i oppdrag å skape møbler til "kongeskipet Norge" . Av store statlige oppdrag kan nevnes møbler for de norske ambassader i Stockholm og New Delhi og representasjonsboligen i Parkveien. I Trondheim løste han viktige oppgaver både i Stiftsgården og i Erkebispegården. For 25 år siden overtok han et falleferdig hus i Gamlebyen i Fredrikstad. Han restaurerte og innredet det slik at det ble en severdighet og et viktig incitament i hele det antikvariske pleiearbeidet innenfor vollene.Sitat
Lauritz Opstad[5]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ianke mottok Jacobprisen 1960 fra Foreningen Brukskunst. Han har også mottatt sølvmedalje på en håndverksmesse i Stockholm 1943 og en førstepris fra Foreningen Brukskunst i en konkurranse om utforming av hotellmøbler.

I 1979 arrangerte Kunstindustrimuseet i Oslo en retrospektiv utstilling av hans virksomhet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bjørn Ianke (1919–1991) i Store norske leksikon
  2. ^ a b «Bjørn Ianke» i Norsk kunstnerleksikon. Oslo, 1982-86
  3. ^ Arne Remlov. «Norsk brukskunst ombord i Kongeskipet» I: Bonytt, nr 10, 1948
  4. ^ a b Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957-1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
  5. ^ Nekrolog i Aftenposten, 11.10.1991