Bistandsinstruksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bistandsinstruksen
Typeinstruks
VirkeområdeNorge
MyndighetKongens instruksjonsmyndighet
Vedtatt16. juni 2017
Nettsidelovdata.no
Bevæpnede soldater i Oslo sentrum etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet i 2011

Bistandsinstruksen er regelverket som regulerer hvordan militære avdelinger kan støtte politiet i Norge.

Militær bistand til politiet[rediger | rediger kilde]

I henhold til Grunnloven § 101 tredje ledd[1] er det forbudt å benytte militærmakt og soldater mot sivilbefolkningen i Norge.[2] Ved store katastrofer, som terrorangrep og naturkatastrofer kan politiet gjøre unntak fra denne regelen. Da reguleres Forsvarets bistand til politiet gjennom bistandsinstruksen. Etter terrorangrepene i Norge 2011 har instruksen blitt endret, blant annet slik at det skal gå raskere å få godkjent militær bistand til politiet i nødstilfeller.

Siden Menstadslaget i 1931, hvor væpnede gardister ble satt inn for å stoppe rundt 2000 demonstrerende arbeidere, har politiets terskel for å anmode Forsvaret om bistand vært svært høy. Etter terrorangrepene i Norge 2011 har flere samfunnsdebattanter[hvem?] antydet at denne terskelen har vært for høy.[trenger referanse]

Situasjoner der politiet kan be Forsvaret om bistand[rediger | rediger kilde]

Etter anmodning fra politiet kan Forsvaret bistå politiet ved:[3]

  1. forebygging og bekjempelse av anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter, herunder vakthold og sikring av objekter og infrastruktur
  2. ettersøking og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare
  3. ulykker, naturkatastrofer og lignende for å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden

I tillegg kan Forsvaret etter anmodning bistå politiet med blant annet materiell og spesialkyndig operatørpersonell.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]