Birger Imislund
| Birger Imislund | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. mai 1918 Hamar[1] | ||
| Død | 9. mai 1998 (79 år) | ||
| Beskjeftigelse | Illustratør, fotograf | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Birger Imislund (født 27. mai 1918 på Hamar, død 9. mai 1998 i Oslo)[2] var en norsk tegner, fotograf og motstandsmann.[3]
Tidlige år[rediger | rediger kilde]
I 1935 flyttet Imislund til Oslo og begynte å arbeide ved Kristiania Kjemigrafiske Institutt. Der arbeidet han frem til krigsutbruddet i 1940.[4]
Motstandsmann[rediger | rediger kilde]
Kort tid etter okkupasjonen ble Imislund tatt som krigsfange av tyskerne som soldat i det norske Forsvaret, og internert i Egersund. Han var blitt tatt til fange på Kvalberget.[5]
Senere under krigen ble Birger Imislund rutesjef for den såkalte "Silkeruten" i Østfold; en smuglerrute for å få flyktninger fra den tyske okkupasjonsmakten trygt over til Sverige. NRK viet del 11 og 12 av programserien «Krigen i Østfold 1940-1945» til denne flyktningeruten og Birger Imislunds rolle i flyktningetransporten.[6] Han skal også ha vært kontakt for en flyktningrute som ble organisert av Milorg i Østfold; ettersom Imislund arbeidet som fotograf i firmaet Polyfoto i Fredrikstad, fikk denne ruten kallenavnet «Fotografen».[7]
Illustratør[rediger | rediger kilde]
Etter krigen ble Imislund tilknyttet Ernst G. Mortensens forlag; han ble anbefalt til denne jobben av illustratøren Gunnar Bratlie. Gjennom 1950-tallet arbeidet Imislund stort sett som frilanser, spesielt for Gyldendal Norsk Forlag, men også for Cappelen og for E. Greens forlag.[8]
Birger Imislund var en hyppig brukt illustratør av norske bokutgivelser. Blant annet laget han en rekke omslagsdesign for Gyldendal, blant annet i seriene «Gyldendals Gode Guttebøker» (GGG), «Gyldendals Gode Pikebøker» (GGP) og «Gyldendals Gode Barnebøker» (GGB). Han tegnet også omslaget på mange av utgivelsene til Filadelfiaforlaget.
Dessuten tegnet han omslagene til et stort antall pocket-bøker for ulike forlag. Han stod for omslagsillustrasjonen til om lag de hundre første utgivelsene i serien «Alaska - Villmarksromaner» på Semic/Nordisk forlag.[9] Dessuten laget han omslaget til en rekke andre western-, villmarks- og science fiction-hefter, og til andre seriehefter som for eksempel «Damenes ønskeroman».[10]
Birger Imislund illustrerte for øvrig den første utgivelsen på norsk av en James Bond-bok; det skjedde i serien «Gyldendals Flaggermusbøker» i 1954. Tittelen på boken var Casino Royale, og Imislund gjorde det uvanlige grep å tegne boktittelen inn som en del av illustrasjonen; omslagsbildet viser tre personer foran et inngangsparti der ordene «Casino Royale» står skrevet på et lysskilt over inngangen. Dette skal være det eneste tilfellet i norsk pocketbok-historie der boktittelen har blitt integrert i omslagsillustrasjonen på denne måten.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Historisk befolkningsregister, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pf01063299004023, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitalarkivet. «Birger Imislund - Dødsfall i Norge 1995-april 2001 - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk). Besøkt 24. januar 2017.
- ^ B., Willy (1994). Vakre damer og blodig død: den norske pocketbokas historie 1949-1994. Oslo: Bladkompaniet. s. 268. ISBN 8250931912.
- ^ B., Willy (1994). Vakre damer og blodig død: den norske pocketbokas historie 1949-1994. Oslo: Bladkompaniet. s. 268. ISBN 8250931912.
- ^ Avisen "1ste Mai" 1940.05.06. Stavanger. 6. mai 1940. s. 4. «Fortegnelse over fangne norske soldater i Stavanger/Fanger på Kvaleberget/Fanget i Egersund: (---) Birger Imislund, 27.5.18, (---).»
- ^ Brynildsen, Torbjørn (programleder) (2. februar 2009). «Krigen i Østfold 1940-45». NRK (norsk). Besøkt 24. januar 2017. «Del 11 og 12: "Om flyktningruta som ble kalt "Silkeruten". Rutesjef var tegneren og fotografen Birger Imislund."»
- ^ Dehli, Martin (1993). Fredrikstad bys historie. 5 : Krig, gjenreisning og velstand, 1940-1963. Fredrikstad: Fredrikstad kommune. s. 161.
- ^ B., Willy (1994). Vakre damer og blodig død: den norske pocketbokas historie 1949-1994. Oslo: Bladkompaniet. s. 268. ISBN 8250931912.
- ^ B., Willy (1994). Vakre damer og blodig død: den norske pocketbokas historie 1949-1994. Oslo: Bladkompaniet. s. 84. ISBN 8250931912.
- ^ B., Willy (1994). Vakre damer og blodig død: den norske pocketbokas historie 1949-1994. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250931912.
- ^ B., Willy (1994). Vakre damer og blodig død: den norske pocketbokas historie 1949-1994. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250931912.