Billy Gould

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Billy Gould
Bill Gould from Faith No More - cropped 2.jpg
FødtWilliam David Gould
24. april 1963[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Los AngelesRediger på Wikidata
Utdannet ved Loyola High SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker, komponist, plateprodusent, gitaristRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerAlternativ metal
InstrumentBassgitar, tangentinstrument, gitar
Aktive år1979
PlateselskapKoolarrow Records, Reclamation! Recordings
IMDbIMDb
Ensemble(r)
Faith No More
Tidligere band
Brujeria

William David «Billy» Gould (født 24. april 1963 i Los Angeles, California) er en amerikansk musiker og plateprodusent. Han er best kjent som bassist i Faith No More.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gould begynte å spille bassgitar mens han gikk på Loyola High School i Los Angeles sammen med det fremtidige Faith No More-medlemmet Roddy Bottum. Hans første band, The Animated, hadde det også fremtidige Faith No More-medlemmet Chuck Mosley på keyboard. På begynnelsen av 1980-tallet flyttet han til San Francisco der han møtte Mike Bordin og Jim Martin. Der startet han bandet Faith No Man sammen med Bordin, Wade Worthington og Mike «The Man» Morris. Etter at Morris var ute av bandet og Worthington var erstattet av Bottum ble Faith No More etablert.

Gould var på 1990-tallet en del av den opprinnelige besetningen i det mexicanske grindcore-bandet Brujeria, hvor han spilte bass.[2] Han bidro på tre albumutgivelser under pseudonymet Güero Sin Fe.

På midten av 1990-tallet begynte Gould å arbeide med plateproduksjon. I 1997 produserte han og Swans' tidligere trommeslager Roli Mosimann Faith No Mores studioalbum Album of the Year. Gould sto alene for produksjonen av albumet Sol Invictus, utgitt i 2015.[3]

Like etter at Faith No More ble oppløst startet Gould i 1999 plateselskapet Koolarrow Records.[4] Plateselskapet utgir i hovedsak internasjonal musikk som det bosniske Dubioza kolektiv og det mexicanske Brujeria, men også amerikanske band som Flattbush.

I 2003 deltok han i supergruppen Black Diamond Brigade sammen med Knut Schreiner, Torgny Amdam, Sigurd Wongraven og Tarjei Strøm. Bak prosjektet sto Jan Erik De Lange Gullaksen og gruppen bidro med en nyinnspilling av Kiss' «Black Diamond» for Gullaksens samleplate Black Diamond.[5]

I 2011 gav han og lydartisten Jared Blum ut det eksperimentelle albumet The Talking Book. I 2012 gav han, Charles Hayward og Mads Heldtberg ut House of Hayduk. Gould bidro til soundtracket til den norske regissøren Espen J. Jörgensens dokumentar The Sequential Art i 2011 og Jörgensens EP Fugly i 2013.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Faith No More[rediger | rediger kilde]

Brujeria[rediger | rediger kilde]

Fear and the Nervous System[rediger | rediger kilde]

Jello Biafra and the Guantanamo School of Medicine[rediger | rediger kilde]

Harmful[rediger | rediger kilde]

  • 2007 Seven

Bill Gould & Jared Blum[rediger | rediger kilde]

  • 2011 The Talking Book

Bill Gould & Espen J. Jörgensen[rediger | rediger kilde]

  • 2013 Fugly

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 255524, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Erik Fong (oktober 2003). «Kool Arrow and the Gang» (engelsk). Perfect Pitch Online. Arkivert fra originalen 8. februar 2004. Besøkt 12. mars 2020. 
  3. ^ Matt Frost (juli 2015). «Bill Gould: Recording Sol Invictus». Sound on Sound (engelsk). Besøkt 12. mars 2020. 
  4. ^ «Bill Gould | Koolarrow Records interview» (engelsk). Faith No More Followers. 18. juli 2016. Besøkt 20. mars 2019. 
  5. ^ Frank Johnsen (13. februar 2004). «Stjernetreff i Bergen». Bergensavisen. Besøkt 12. mars 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]