Bertrand Narvesens vei (Oslo)
| Bertrand Narvesens vei | |||
|---|---|---|---|
 Narvesen-bygget i nr. 2 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Bertrand Narvesens vei (1–57) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Hovin | ||
| Bydel | Grünerløkka, Gamle Oslo | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1965 | ||
| Navnebakgrunn | Bertrand Narvesen | ||
| Tilstøtende | Hovinveien, Stålverkskroken Gladengveien | ||
|
| |||
 Bertrand Narvesens vei 59°55′13″N 10°47′19″Ø | |||
Bertrand Narvesens vei (1–53, 2A–8[1]) er en vei på Hovin i Oslo. Den går per 2022 som blindvei sørøstover fra Hovinveien til like på østsida av Hovinbekken. Den sørøstre halvdelen av veien er stengt for biltrafikk.
Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]
Tidligere gikk veien ned til Gladengveien, der gateløpet fortsatte i Stålverksveien.[2] Den nåværende Stålverkskroken utgjør det som tidligere var den sørøstre enden av Bertrand Narvesens vei.
Veien er oppkalt etter Bertrand Narvesen, grunnlegger av kioskkompaniet Narvesen. Eiendommen nummer 2 var tidligere bebygd med ei kontorblokk på tretten etasjer og et større tre-etasjers bygg som var lager/distribusjonssentral for Narvesen.
Området er fra 2009 omregulert til boliger. Høyblokka er gjort om til leiligheter og har skifta adresse til Hovinveien 39, mens lagerbygget er revet og erstatta med seks fem-etasjers blokker rundt et tun. Blokkene har adresser dels til Bertrand Narvesens vei, dels til Hovinveien. Boligkomplekset, som totalt har rundt 400 leiligheter, har navnet Marienfryd.
På motsatt side av veien lå tidligere friområdet Tiedemannsjordet. Dette er nå bebygd med blokker som har adresse til Bertrand Narvesens vei (ulike nummer fra 1 til 53). Sør for Tiedemannsjordet og Marienfryd ligger Tiedemannsparken, som åpna i 2013. Gjennom parken går turvei D2 og Hovinbekken. Grensa mellom bydel Grünerløkka og bydel Gamle Oslo går også her.
I veiens sørøstre del lå det tidligere næringsbygg — blant annet den nedlagte Tiedemanns tobakksfabrikk i Bertrand Narvesens vei 57 — men også disse er revet som en del av prosessen med å omdanne Ensjøbyen til boligområde.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ifølge Finn Kart per 2022.
- ^ Se f.eks. Cappelens kartbok for Oslo og omegn (1993), s. 46.