Bertie Auld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bertie Auld
Robert Auld
Født23. mars 1938 (83 år)
Glasgow, Skottland
Beskjeftigelse Fotballspiller, fotballtrenerRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
PosisjonVenstreving, midtbanespiller (lagt opp)
Ungdomsklubb
År
–1955
Klubber
Maryhill Harp
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1955–1961​ Celtic 74 (17)
1956–1957​ → Dumbarton (lån) 15 (8)
1961–1965​ Birmingham City 126 (26)
1965–1971​ Celtic 102 (36)
1971–1973​ Hibernian 11 (3)
1955–1973​ Totalt 328 (90)
Landslag**
År
1959
Lag
Skottland
Kamper (mål)
3 (0)
Trenerkarriere
År
Klubber
1974–1980
1980–1982
1982–1983
1986
1988
Partick Thistle
Hibernian
Hamilton Academical
Partick Thistle
Dumbarton

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 25. mai 2011.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 25. mai 2011.

Robert «Bertie» Auld (født 23. mars 1938) er en skotsk tidligere fotballspiller og manager, som kanskje er mest kjent som en av spillerne hos Celtics «Lisbon Lions»-lag i 1967. Som spiller fikk han mer enn 200 ligakamper i Skottland for Celtic, Dumbarton og Hibernian, og flere enn 100 ligakamper i England med Birmingham City.[1] Han fikk også tre landskamper for Skottland tidlig i karrieren. Som manager jobbet han for Partick Thistle, Hibernian, Hamilton Academical og Dumbarton.

Unge år og spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Auld ble født i Maryhill, Glasgow.[2] Han sluttet seg til Celtic for første gang i mars 1955 fra det lokale amatørlaget Maryhill Harp, der han ble omskolert fra forsvarsspiller til ving.[3] Hans noe vrange karakter og dårlige disiplin påvirket imidlertid utviklingen av karrieren, og etter at han hadde tilbrakt én sesong på utlån til Dumbarton, ble han solgt til Birmingham City i 1961 for £15.000.[4] Med klubben fra Midlands vant han ligacupen i 1963,[2] og han spilte også i finalen i UEFA-cupen (Inter-Cities Fairs Cup) i 1961, der Birmingham ble slått 4–2 sammenlagt av den italienske klubben AS Roma.[5]

I 1965 returnerte Auld til Celtic i en £12.000-avtale,[2] sannsynligvis etter initiativ av Jock Stein, som ennå ikke hadde blitt utnevnt til Celtic-manager.[4] Siden Auld ikke lenger ble betraktet som vingspiller, utgjorde han nå en midtbaneduo sammen med Bobby Murdoch.[6] Han ble en integrert del av laget som vant hele ni ligamesterskap, så vel som Europacupen i 1967. Før kampen mot det italienske mesterlaget Inter Milan sang Auld en versjon av The Celtic Song i spillertunnelen, til stor glede for Inter-spillerne.[7] Auld forlot Celtic igjen i 1971, og denne gangen sluttet han seg til Hibernian på en fri overgang. Da han var på Easter Road, kombinerte han sin rolle som spiller med å være trener, og etter hvert fokuserte han bare på den siste rollen.

Managerkarriere[rediger | rediger kilde]

Han startet sin karriere som manager i 1974, da han ble utnevnt av Partick Thistle, og der skulle han fortsette som manager i seks sesonger. Han returnerte til Edinburgh som Hibs-manager i 1980,[2] i et forsøk på å gjenreise klubben etter nedrykket i 1979–1980-sesongen. Han lyktes i denne oppgaven, men ble erstattet av Pat Stanton i 1982. Deretter var han i ett år manager for Hamilton Academical, før han returnerte for å lede Partick i et kort andre forsøk i 1986. Hans siste managerstilling var hos Dumbarton FC[2]

Arbeid i media[rediger | rediger kilde]

Den tidligere midtbanespilleren er jevnlig gjest på Celtic TV, den offisielle TV-kanalen til Celtic FC.[4]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

I november 2009 ble Auld inkludert i skotsk fotballs Hall of Fame.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bertie Auld». Post War English & Scottish Football League A - Z Player's Database. Neil Brown. Besøkt 16. november 2009. 
  2. ^ a b c d e Matthews, Tony (1995). Birmingham City: A Complete Record. Derby: Breedon Books. s. 69. ISBN 978-1-85983-010-9. 
  3. ^ Lamming, Douglas (1987). A Scottish Soccer Internationalists Who's Who, 1872-1986. Hutton Press. s. 15. ISBN 0-907033-47-4. 
  4. ^ a b c Lindsay, Matthew (11. april 2008). «Class of 69...where are they now?». Evening Times. Besøkt 9. januar 2011. 
  5. ^ Matthews, Tony. Birmingham City: A Complete Record. s. 242. 
  6. ^ a b Tait, Moray (16. november 2009). «Eight more Scots greats enter Hall of Fame». The Scotsman. Besøkt 7. august 2010. 
  7. ^ «Tunnel visions raise a smile». FIFA. 2. april 2010. Besøkt 9. januar 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]