Bernt Brendemoen

Bernt Brendemoen
Født		10. jan. 1949 Oslo
Død		9. mars 2024 (75 år)
Beskjeftigelse		Filolog, oversetter
Nasjonalitet		Norge
Arbeidssted		Universitetet i Oslo

Bernt Brendemoen (født 10. januar 1949 i Oslo, død 9. mars 2024 samme sted), var en norsk turkolog og professor ved Universitetet i Oslo. Brendemoen er også kjent for å ha oversatt fem av den tyrkiske forfatteren og nobelprisvinneren Orhan Pamuks bøker til norsk.

Biografi

Brendemoen vokste opp på Oppsal i Oslo. Fra 1967 til 1974 studerte han først klassisk filologi og fra 1969 tyrkiske studier ved Universitetet i Oslo. Fra 1974 til 1976 oppholdt han seg i Istanbul, der han studerte turkologi ved Universitetet i Istanbul. Samtidig arbeidet han med kilder i arkivene ved Topkapıpalasset. Han fortsatte studiene i turkologi ved daværende Ural-altaisk institutt ved UiO, med professor Even Hovdhaugen som lærer i gammeltyrkisk og tyrkisk språkhistorie. I 1977 avla han magistergradseksamen ved UiO med en oppgave om tyrkiske transkripsjonstekster fra Topkapıpalasset.

Etter magistergraden mottok Brendemoen et forskningsstipend fra Forskningsrådet. I 1982 ble han ansatt som amanuensis i turkologi ved Universitetet i Oslo, fra 1989 som førsteamanuensis, og fra 2002 som professor. Han tok som amanuensis over for Hovdehaugen som lærer i tyrkisk ved det som etter hvert ble Institutt for kulturstudier og orientalske språk, en rolle han holdt frem til han gikk av med pensjon i 2019. Også som pensjonist fortsatte han forskningen og deltok i det internasjonale fagmiljøet.

Brendemoen var en av redaktørene av tidsskriftet Turkic Languages (Harrassowitz Verlag), og av Encyclopedia of Turkic Languages and Linguistics (Brill forlag, Nederland). Fra 2004 var Brendemoen medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og holdt der 21. mars 2019 minnetalen over professor Hovdhaugen. I perioden 2010–2018 satt han i styret for Instituttet for sammenlignende kulturforskning.

Forskning

Brendemoens forskningsområder lå i hovedsak innenfor tyrkisk lingvistikk og litteratur. I 1991 var han gjesteprofessor i turkologi ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main, og fra 2001 til 2002 ved Johannes-Gutenberg-Universität i Mainz. I august 2001 disputerte Brendemoen med avhandlingen The Turkish dialects of Trabzon – Their Phonology and Historical Development. I doktoravhandlingen studerte han dialektene på den østlige delen av Svartehavskysten. Studien kastet blant annet også lys over historiske befolkningsendringer i regionen.

Brendemoen er blitt kalt en köprücü, som betyr «brobygger». Dette henspilte på at han ble ansett som en forsker som ønsket å bygge broer mellom tyrkisk og indoeuropeiske språk, særlig norsk. Disse broene utgjør lingvistiske konstruksjoner med utgangspunkt i en overbevisning om at forsøkene på å forstå tyrkisk språk og kultur må være basert på språkkompetanse.

Viktige bidrag til tyrkisk språkhistorie er Brendemoens studier av såkalte «transkripsjons­tekster» – tekster skrevet med det latinske alfabetet under den osmanske perioden. Han diskuterer dette fenomenet både i magistergraden fra 1977 og i senere studier. I 2016 publiserte han sin siste undersøkelse av transkripsjonstekster, i dette tilfelle en blanding av tyrkisk og tysk.

Mest sentralt i Brendemoens forskning sto tyrkisk dialektologi. Interessen for gresk-tyrkisk språkkontakt fikk han til å interessere seg for tyrkiske dialekter langs østkysten av Svartehavet, tyrkiske dialekter som snakkes i Trabzon-provinsen. Fra 1978 og framover utførte han omfattende feltarbeid i denne provinsen og publiserte en rekke artikler om morfologiske, syntaktiske og leksikalske trekk ved disse dialektene. I 2002, utkom hans banebrytende arbeid i to bind, The Turkish dialects of Trabzon. Their phonology and historical development. Verket omfatter en syntese av hans lingvistiske, folkloristiske og historiske forskning i språkvarianter i talt tyrkisk i Trabzon-provinsen og delvis i Rize. Brendemoen viser at disse tyrkiske dialektene har bevart svært arkaiske trekk og samtidig oppviser en mengde innovasjoner som følge av innflytelse fra fremmede språk, særlig gresk. Påvirkning fra ikke-tyrkiske språk er ofte ignorert i tyrkisk dialektologi. Brendemoens lingvistiske data belyser den middelalderske tyrkifisering i område, et fenomen som det knapt hadde vært skrevet om tidligere.

Om studiet av forekomster av gresk-tyrkisk språkkontakt spilte den mest sentrale rolle i Brendemoens forskning, må det nevnes at han også var en anerkjent ekspert på den såkalte Karamanli-litteraturen skrevet på tyrkisk i det greske alfabet av ortodokse kristne.^{[trenger referanse]}

Brendemoens forskning omfattet også andre lingvistiske emner, som tyrkisk språkpolitikk. Hans artikkelen The Turkish language reform and language policy Turkey (2022) ga oversikt over utviklingen av språkreformbevegelsen i Tyrkia.

Brendemoen virket som mediator mellom tyrkisk og norsk språk og litteratur. Sammen med Even Hovdhaugen skrev han det første tyrkiske grammatikkverket som er utkommet i Skandinavia. Boken ble utgitt i 1992. Senere ga han ut ordbøkene Tyrkisk-Norsk og Norsk-Tyrkisk, som Brendemoen skrev sammen med andre, særlig Sinan Çorbacıoğlu (2013).

Brendemoens oversettelse av fem av Orhan Pamuks romaner har vært av stor betydning for kunnskapen om Pamuks forfatterskap i Skandinavia.^{[trenger referanse]}

Utgivelser (utvalg)

Lærebøker

• Bernt Brendemoen og Even Hovdhaugen (1992). Tyrkisk grammatikk. Universitetsforlaget. ISBN 8200215911. 
• Bernt Brendemoen (1997). Merhaba! – Tyrkisk for alle. Undervisningsradioen, NRK P2. 

Ordbøker

• H. Sinan Çorbacıoğlu, i samarbeid med Bernt Brendemoen (2004). Norsk-tyrkisk ordbok (2 utg.). Sypress forlag. ISBN 9788291224336. 
• Bernt Brendemoen og H. Sinan Çorbacıoğlu (2013). Tyrkisk-norsk ordbok. Sypress forlag. ISBN 9788291224558. 

Populærvitenskapelige utgivelser

• Bernt Brendemoen (1978). «Tyrkisk språkpolitikk 1928–78». Samtiden. 87 (7): 437–448. ISSN 0036-3928. 
• Bernt Brendemoen (1996). «Moderne tyrkisk litteratur». Kritikkjournalen 1996: 138–140. ISBN 8200-37670-2. ISSN 0801-0471. 
• Bernt Brendemoen (2004). «Tyrkisk». Standardspråk underveis. Oslo: Unipub: 63––80. ISBN 8274771702. 

Avhandlinger og forskningsutgivelser

• 1977: Tyrkiske transkripsjonstekster i Topkapı Sarayı i Istanbul [‘Turkish transcription texts in the Topkapi Palace in Istanbul’]. Masteravhandling, Universitetet i Oslo.
• 1998: «Einige Bemerkungen über die Wortstellung in anatolischen Dialekten». I: Demir, Nurettin & Taube, Erika (red.) Turkologie Heute – Tradition und Perspektive. Wiesbaden: Harrassowitz. 1998. 27–46.
• 1999: Bernt Brendemoen, Elizabeth Lanza & Else Ryen (red.). «Greek and Turkish language encounters in Anatolia». Language encounters across time and space – Studies in language contact. Novus forlag. ISBN 8270993085. 
• 2001: The Turkish dialects of Trabzon – Their Phonology and Historical Development, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, Bind 1. , Bind 2. 
• 2002: The Turkish Dialects of Trabzon. Their Phonology and Historical Development 1–2. (Turcologica 50). Wiesbaden: Harrassowitz.
• 2006: «Aspects of Greek-Turkish language contact in Trabzon» I: Boeschoten, Hendrik & Johanson, Lars (red.) Turkic Languages in Contact. (Turcologica 61). Wiesbaden: Harrassowitz. 63–73.
• 2011: «Objekter i romanen. Orhan Pamuk og den materielle verden». I: Materiell Kultur & Kulturens Materialitet. Oslo: Novus. 81–97.
• 2013: «Trabzon ağızlarındaki soluksuz ötümsüz patlayıcı ünsüzler (Unaspirated and voiceless consonants in Trabzon dialects)». Dilbilim Araştırmaları Dergisi 1: 195–205.
• 2014: «Some remarks on the infinitive in -mA in 17th century Ottoman Turkish». I: Turcology and Linguistics. Éva Ágnes Csató Festschrift. Ankara: Hacettepe Üniversitesi. 103–113
• 2016: «Transcription texts in Topkapı Sarayı revisited». I: Csató, Éva Á. et al. Spoken Ottoman in Mediator Texts. (Turcologica 106). Wiesbaden: Harrassowitz. 61–73.
• 2016: «Karamanlidic literature and its value as a source for spoken Turkish in the 18th and 19th centuries». Turkic Languages 20: 5–25.
• 2017: «Pamuk en Scandinavie» I: Basch, Sophie & Göle, Nilüfer (red) Cahier Pamuk. Paris: Éditions de L’Herne. 115–120.
• 2020: «The Eighth International Congress of Orientalists held in Stockholm/Uppsala/ and Christiania (1–14 September 1889), and its echo in Turkish literature». I: Csató, Éva Á. et al. (red.) Turcologica Upsaliensia. An Illustrated Collection of Essays Leiden: Brill. 129–144.
• 2022: «The Turkish Language Reform». In Johanson, Lars & Csató, Éva Á. (red.) The Turkic Languages London & New York: Routledge. 231–235.
• 2022: «Turkish dialects» I: Johanson, Lars & Csató, Éva Á. (red.) The Turkic Languages. London & New York: Routledge. 224–230.
• 2023: «Turkish dialects: Eastern Black Sea Coast» I: Encyclopedia of Turkic Languages and Linguistics Online. Hovedredaktør: Lars Johanson.

Skjønnlitterære oversettelser

• Orhan Pamuk (1994). Svart bok [Kara kitap]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205221413. 
• Orhan Pamuk (2003). Mitt navn er Karmosin [Benim adım Kırmızı]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205311862. 
• Orhan Pamuk (2006). Istanbul – Byen og minnene [Hatıralar ve şehir]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205334692. 
• Orhan Pamuk (2010). Uskyldighetens museum [Masumiyet müzesi]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205378032. 
• Orhan Pamuk (2016). Noe fremmed i mitt sinn [Kafamda bir tuhaflık]. Oversatt av Bernt Brendemoen. Oslo: Gyldendal. ISBN 9788205470804. 

Litteratur

• Éva Á. Csató, Gunvald Ims, Joakim Parslow, Finn Thiesen, & Emel Türker, red. (2009). Turcological letters to Bernt Brendemoen. Oslo: NOVUS. ISBN 9788270994885. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Csató, Éva A. & Parslow, Joakim & Türker, Emel & Wigen, Einar (Hrsg.): Building bridges to Turkish. Essays in honour of Bernt Brendemoen. (Turcologica 116.) Wiesbaden: Harrassowitz, 2018.

Eksterne lenker

• (no) Publikasjoner av Bernt Brendemoen i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• (no) Publikasjoner av Bernt Brendemoen i BIBSYS