Bernhard Haßlberger
Bernhard Haßlberger | |||
---|---|---|---|
Født | 30. okt. 1946 (77 år) Ruhpolding | ||
Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1977–), katolsk biskop (1994–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | den tyske bispekonferanse | ||
Utmerkelser | Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Våpenskjold | |||
Bernhard Haßlberger (eller Hasslberger; født 30. oktober 1946 i Ruhpolding ved Traunstein i Bayern i Tyskland) er en tysk katolsk prelat og emeritert hjelpebiskop i München og Freising.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Etter å ha gått på skole i Traunstein studerte Bernhard Haßlberger katolsk teologi og filosofi ved Universitetet i München fra 1968 til 1976. Han tok doktorgrad i teologi i 1976 med et arbeid med tittel Hoffnung in der Bedrängnis: eine formkritische Untersuchung zu Dan. 8 und 10-12.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 25. juni 1977 ble han presteviet i katedralen i Freising av erkebiskop Joseph Ratzinger. Han virket først som kapellan i Dachau (1977-1980) og München-Moosach (1980-1982), fra 1982 til 1985 var han leder av bispedømmets kontor for kirkelige kall og fra 1982 til 1987 viserektor for erkebispeseminaret i München. Fra 1987 til 1994 var han direktør for Kardinal Döpfner-Haus i Freising og rektor for Freising-katedralen, og i 1991/1992 fungerende direktør for Instituts für Theologische und Pastorale Fortbildung Freising..
Hjelpebiskop i München og Freising
[rediger | rediger kilde]Den 31. mai 1994 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Octaba og hjelpebiskop i erkebispedømmet München og Freising. Kardinal Friedrich Wetter bispeviet ham den 29. juni samme år; medkonsekratorer var hjelpebiskopene Franz Schwarzenböck og Engelbert Siebler.
Han ble utnevnt til biskoppelig vikar for Pastoralomsorgsregion Nord i erkebispedømmet München og Freising og ble katedralkapitular i Münchens metropolitankapittel. Med virkning fra 1. januar 2013 utnevnte kardinal Reinhard Marx ham til prost for Münchens metropolitankapittel.[1]
I begynnelsen av 2021 ble det kjent at Haßlberger ville etterfølge Walter Brugger som ansvarlig for Wieskirche etter at han gikk av som hjelpebiskop i oktober samme år.[2]
Fra 1994 var han representant for den bayerske bispekonferansen for politipastoral omsorg i Bayern, og siden 1996 har han vært representant for den bayerske bispekonferanse for ungdomsspørsmål. Fra 1995 til 2011 var han leder for liturgi- og kirkemusikkavdelingen ved erkebiskopens ordinariat i München. I den tyske bispekonferanse ble han medlem av Kommisjonen for samfunnsmessige og sosiale spørsmål, Kommisjonen for Verdenskirken, Underkommisjonen for misjonsspørsmål (særlig MISSIO) og Underkommisjonen for Sentral- og Øst-Europa (særlig for RENOVABIS).
Den 30. oktober 2021 aksepterte pave Frans Haßlbergers avgang på grunn av hans alder,[3] men med ønsket om at Haßlberger fortsatte sin tjeneste i erkebispedømmet inntil en etterfølger var blitt utnevnt og var tiltrådt.[4] Hans fratreden trådte i kraft den 9. april 2023.[5]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Erkebiskop Friedrich Josef von Schreiber (1819-1890) *1875
- Erkebiskop Franz Joseph von Stein (1832-1909 ) *1879
- Erkebiskop Joseph von Schork (1829-1905) *1891
- Biskop Ferdinand von Schlör (1837-1924) *1898
- Erkebiskop Johann Jakob von Hauck (1861-1943) *1912
- Biskop Ludwig Sebastian (1862-1943) *1917
- Kardinal Joseph Wendel (1901-1950) *1941
- Biskop Isidor Markus Emanuel (1905-1991) *1953
- Biskop Friedrich Wetter (1928-) *1968
- Biskop Bernhard Hasslberger (1932-2010) *1983[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Pressemeldung des Erzbistums München und Freising vom 28. desember 2012
- ^ Pressebericht Münchner Merkur av 18. januar 2021
- ^ Weihbischof Bernhard Haßlberger auf erzbistum-muenchen.de Arkivert 29. juni 2022 hos Wayback Machine., abgerufen am 6. mai 2022
- ^ Kardinal Marx: Freude als „Begleiterscheinung der Liebe“ wichtig für die Zukunft der Kirche: Erzbischof würdigt Weihbischof Haßlberger zum Abschied als Dompropst und zum 75. Geburtstag, Pressemitteilung des Erzbistums vom 29. november 2021, abgerufen am 6. mai 2022
- ^ «Rinuncia del Vescovo Ausiliare di München und Freising (Germania)». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 9. april 2023. Besøkt 9. april 2023.
- ^ hass, lest 10. april 2023