Bernhard Bolzano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bernhard Bolzano
Bernard Bolzano.jpg
Født 5. oktober 1781
Praha
Død 18. desember 1848 (67 år)
Praha
Gravlagt Olšanské hřbitovy
Utdannet ved Karlsuniversitetet
Nasjonalitet Kongeriket Böhmen
Språk tysk
Religion Den romersk-katolske kirke

Bernhard Placidus Johann Nepomuk Bolzano (født 5. oktober 1781 i Praha, død 18. desember 1848 i Praha) var en østerriksk (tsjekkisk) filosof og matematiker.

Bolzano avla i 1804 teologieksamen (prest) ved universitetet i Praha.[1] I 1805 ble Bolzano katolsk professor i religionsfilosofi ved universitetet i Praha, men avskjediget i 1820, fordi han ble ansett å ha fremsatt kjetterske læresetninger. Som teolog var han rasjonalistisk og som filosof tilhenger av Leibniz. Som matematiker publiserte Bolzano noen arbeider vedrørende funksjonsteori, som lenge forble upåaktet, men seinere anerkjent for å være av stor betydning og forløperen til moderne teorier for funksjonen til en reell variabel.

I sin store Wissenschaftslehre 1 – 4 (1837) behandlet han logiske, kunnskapsteoretiske og psykologiske spørsmål og foregrep dermed flere viktige læresetninger i moderne logikk. Blant annet gjorde han et skarp skille mellom ideens opplevelse og ideens innhold, som finnes uavhengig av opplevelsen.[2]

Som matematiker gjorde han en betydningsfull innsats blant annet med Paradoxen des Unendlichen (1851) der han i på visse punkt foregrep den teorien som Georg Cantor (1845–1918) framla om transfinite tall.[2]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Small Sketch of Owl.pngDenne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Nordisk familjebok, Bolzano, Bernhard, 1913.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wahlström & Widstrands matematiklexikon. Wahlström & Widstrand. 1991. s. 49. ISBN 91-46-16515-0. 
  2. ^ a b Bra Böckers lexikon, 1973

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]