Bernardino Spada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernardino Spada
Født21. apr. 1594[1][2][3]Rediger på Wikidata
Brisighella
Død10. nov. 1661[1][2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1623–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1626–)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1638–1639)
  • kardinalbiskop (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Palestrina, 1655–1661)
  • kardinalbiskop (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Albano, 1646–1652)
  • katolsk erkebiskop (1623–)
  • titulær erkebiskop (1623–)
  • nonce apostolique en France (Frankrike, 1623–1627) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Bologna
Università degli Studi di Perugia
GravlagtSan Girolamo della Carità
Våpenskjold
Bernardino Spadas våpenskjold

Spadas kardinalvåpen (Palazzo Ossoli Soderini, Roma)

Bernardino Spada (født 21. april 1594 i Brisighella ved Ravenna, død 10. november 1661 i Roma) var en italiensk kardinal og erkebiskop.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bernardino Spada var sønn av markgreven Paolo Spada og hans hustru Daria Albicini. Faren var en velstående kjøpmann, som styrte sønnen mot en karriere i kirken, selv om familien tidligere i mange generasjoner hadde holdt på med gruvedrift.[trenger referanse]

Spada studerte i Bologna og i Perugia og avla i Roma doktorseksamener i litteraturvitenskap og rettsvitenskap.[trenger referanse] Han arbeidet i den romerske kurie fra 1617.

Erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Spada ble utnevnt til titulærerkebiskop av Tamiathis og ble bispeviet i kirken San Luigi dei Francesi i Roma den 8. desember 1623. Som erkebiskop ble han så sendt som pavelig nuntius til det franske hoff og var der til 1627. Da ble han pavelig delegat i Bologna.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I 1626 utså pave Urban VIII Spada til kardinalprest, med Santo Stefano al Monte Celio som tittelkirke; sener eskiftet han til San Pietro in Vincoli. Spada var camerlengo mellom den 13. januar 1638 og den 10. januar 1639. Han avsluttet sitt kardinalskap som kardinalbiskop av Palestrina.

I 1632 ervervet kardinal Spada Palazzo Capodiferro, som da fikk navnet Palazzo Spada. Han gav Francesco Borromini i oppdrag å oppføre en trompe l'œil-kolonnade i palasset.

Kardinal Spada begunstiget og hjalp frem mange av sine slektninger, og familien Spada ble en familie å regne med i byen for lang tid.[trenger referanse] Blant de han engasjerte seg for, var de i alt elleve barn fra ekteskapet mellom nevøen Orazio Spada med Maria Veralli. Av dem gjorde Fabrizio Spada, ikke minst takket være sin grandonkels hjelp[trenger referanse], likeså karriere i den pavelige kurie, ble i 1675 ikke bare kardinal, men dessuten kardinalstatssekretær.

Kardinal Spada ble først begravet i Cappella Spada i San Girolamo della Carità i Roma. Hans gravmonument ble utført av Ercole Ferrata. Senere ble kardinalens levninger overført til Cappella di San Carlo Borromeo i Santa Maria in Vallicella.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 139985140, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6t46n8c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Spada, Bernardino». Requiem – Die römischen Papst- und Kardinalsgrabmäler der frühen Neuzeit (tysk). Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 26. januar 2018. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arne Karsten: Kardinal Bernardino Spada; Eine Karriere im barocken Rom, Göttingen 2001