Bernardino Spada
| Bernardino Spada | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. apr. 1594[1][2][3] Brisighella | ||
| Død | 10. nov. 1661[1][2][3] (67 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse |
| ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna Università degli Studi di Perugia | ||
| Gravlagt | San Girolamo della Carità | ||
Bernardino Spada (født 21. april 1594 i Brisighella ved Ravenna, død 10. november 1661 i Roma) var en italiensk kardinal og erkebiskop.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bernardino Spada var sønn av markgreven Paolo Spada og hans hustru Daria Albicini. Faren var en velstående kjøpmann, som styrte sønnen mot en karriere i kirken, selv om familien tidligere i mange generasjoner hadde holdt på med gruvedrift.[trenger referanse]
Spada studerte i Bologna og i Perugia og avla i Roma doktorseksamener i litteraturvitenskap og rettsvitenskap.[trenger referanse] Han arbeidet i den romerske kurie fra 1617.
Erkebiskop[rediger | rediger kilde]
Spada ble utnevnt til titulærerkebiskop av Tamiathis og ble bispeviet i kirken San Luigi dei Francesi i Roma den 8. desember 1623. Som erkebiskop ble han så sendt som pavelig nuntius til det franske hoff og var der til 1627. Da ble han pavelig delegat i Bologna.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
I 1626 utså pave Urban VIII Spada til kardinalprest, med Santo Stefano al Monte Celio som tittelkirke; sener eskiftet han til San Pietro in Vincoli. Spada var camerlengo mellom den 13. januar 1638 og den 10. januar 1639. Han avsluttet sitt kardinalskap som kardinalbiskop av Palestrina.
I 1632 ervervet kardinal Spada Palazzo Capodiferro, som da fikk navnet Palazzo Spada. Han gav Francesco Borromini i oppdrag å oppføre en trompe l'œil-kolonnade i palasset.
Kardinal Spada begunstiget og hjalp frem mange av sine slektninger, og familien Spada ble en familie å regne med i byen for lang tid.[trenger referanse] Blant de han engasjerte seg for, var de i alt elleve barn fra ekteskapet mellom nevøen Orazio Spada med Maria Veralli. Av dem gjorde Fabrizio Spada, ikke minst takket være sin grandonkels hjelp[trenger referanse], likeså karriere i den pavelige kurie, ble i 1675 ikke bare kardinal, men dessuten kardinalstatssekretær.
Kardinal Spada ble først begravet i Cappella Spada i San Girolamo della Carità i Roma. Hans gravmonument ble utført av Ercole Ferrata. Senere ble kardinalens levninger overført til Cappella di San Carlo Borromeo i Santa Maria in Vallicella.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave 139985140, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6t46n8c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Spada, Bernardino». Requiem – Die römischen Papst- und Kardinalsgrabmäler der frühen Neuzeit (tysk). Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 26. januar 2018.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «SPADA, Bernardino (1594–1661)». The Cardinals of the Holy Roman Church (engelsk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 26. januar 2018.
- «Bernardino Cardinal Spada». Catholic Hierarchy (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 26. januar 2018.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arne Karsten: Kardinal Bernardino Spada; Eine Karriere im barocken Rom, Göttingen 2001