Bernard Germain de Lacépède
| Bernard Germain de Lacépède | |||
|---|---|---|---|
 Bernard Germain Étienne de Laville-sur-Illon, comte de Lacépède | |||
| Født | 26. desember 1756 Agen | ||
| Død | 16. oktober 1825 (68 år) Épinay-sur-Seine | ||
| Beskjeftigelse | Naturforsker og politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | fransk | ||
| Medlem av | 11 oppføringer
Société philomathique de Paris
Royal Society (1806–) Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet Les Neuf Sœurs frimureri Académie nationale de médecine Bayerische Akademie der Wissenschaften Société nationale des Antiquaires de France Accademia delle Scienze di Torino (1805–)[1] Académie des sciences, lettres et arts d'Agen | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Fellow of the Royal Society | ||
| Fagfelt | Iktyologi | ||
| Forskning | zoologi | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
_Comte_de_Lac%C3%A9p%C3%A8de.svg) | |||
Bernard Germain Étienne de Laville-sur-Illon, comte de Lacépède (eller La Cépède) (født 26. desember 1756 i Agen, død 6. oktober 1825 i Épinay-sur-Seine) var en fransk naturforsker og politiker. Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hans grunnleggende utdannelse var nøye ivaretatt av hans far. Han fikk ved naturforskeren Georges-Louis Leclerc de Buffon ansettelse i Jardin du Roi (den botaniske have) og ble utsett til å fortsette på Buffonms verk Histoire naturelle. Lacépède var tilhenger av den franske revolusjon og var medlem av de konstituerende (1789–1791) og lovstiftende (1791–1792) forsamlinger og de femhundres råd (1795–1799), og ble til slutt senatens president.
Han var hela tiden en tro tilhenger av Napoleon I og ble i 1809 utnevnt til statsminister. Etter den bourbonske restaurasjon fikk han i 1819 en plass i pairkammeret. Fra 1793 var han professor ved Muséum d'histoire naturelle.
Hans fremste verker er Histoire naturelle des quadrupèdes ovipares et des serpents (1788–1789), Histoire naturelle des reptiles (1789), Histoire naturelle des poissons (1798–1803) og Histoire naturelle des cétacés (1804), som utgjør en fortsetning av Buffons store naturhistorie.
I sin ungdom sysselsatte Lacépède seg med musikk (han var nær venn med komponisten Christoph Willibald Gluck), skrev et par operaer, som aldri ble oppført:
- Armide (1777, tapt)
- Omphale (1783, ikke publisertt)
- Scanderbeg (1785)
- Cyrus (1785)
- Alcine (1786, ikke publisert)
Han skrev også et arbeide med tittelen Poétique de la musique (1781–1785). Dessuten forfattet han en omfangsrik Histoire générale, physique et civile de l'Europe (18 bind, 1826) samt flere romaner. Etter hans død utkom Histoire naturelle de l'homme (1827) og Les âges de la nature (1830).
Blant arter som første gang ble beskrevet av Lacépède er klovnefisken Amphiprion percula (Lacépède, 1802), vågehval (Balaenoptera acutorostrata) Lacépède, 1804, Atractosteus spatula (Lacépède, 1803) og vannmokasinslange (Agkistrodon piscivorus) (Lacépède, 1789).
De ubebodde Lacepede Islands i Det indiske hav 30 kilometer utenfor Dampier Peninsula i Western Australia ble oppdaget av den franske oppdagelsesreisende Nicolas Baudin i 1801 og fikk navn til Lacépèdes ære. Fiskene (Lophotus lacepede) Giorna, 1809 og kutling Odontamblyopus lacepedii (Temminck & Schlegel, 1845) har sine vitenskapelige navn etter Lacépède.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Les ages de la nature et histoire de l'espèce humaine. Paris 1830 p.m.
- Histoire naturelle de l'homme. Pitois-Le Vrault, Paris 1827 p.m.
- Histoire générale, physique et civile de l'Europe. Cellot, Mame, Delaunay-Vallée & de Mat, Paris, Brüssel 1826 p.m.
- Histoire naturelle des quadrupèdes ovipares, serpents, poissons et cétacées. Eymery, Paris 1825.
- Histoire naturelle des cétacées. Plassan, Paris 1804.
- Notice historique sur la vie et les ouvrages de Dolomieu. Bossange, Paris 1802.
- La menagerie du Museum national d'histoire naturelle. Miger, Paris 1801–04.
- Discours d'ouverture et de clôture du cours de zoologie. Plassan, Paris 1801.
- Discours d'ouverture et de clôture du cours d'histoire naturelle. Plassan, Paris 1799.
- Histoire naturelle des poissons. Plassan, Paris 1798–1803.
- Discours d'ouverture et de clôture du cours d'histoire naturelle des animaux vertébrés et a sang rouge. Plassan, Paris 1798.
- Discours d'ouverture du Cours d'histoire naturelle. Paris 1797.
- Histoire naturelle des quadrupèdes ovipares et des serpens. de Thou, Paris 1788–90.
- Vie de Buffon. Maradan, Amsterdam 1788.
- La poétique de la musique. Paris 1785.
- Physique générale. Paris 1782–84.
- Essai sur l'électricité naturelle et artificielle. Paris 1781.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Bernard-Germain-Etienne-de-La-Ville-Lacepede, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Georges Cuvier: Éloges historiques de MM. de Saussure, Pallas, Hauy, de Lacépède et Cavendish. Theissing, Münster 1876.
- Ora Frishberg Saloman: Aspects of "Gluckian" operatic thought and practice in France. Ann Arbor 1984.
- Louis Roule: Lacépède, professeur au Muséum, premier grand chancellier de la Légion d'honneur, et la sociologie humanitaire selon la nature. Flammarion, Paris 1932.
- Lacépède, Bernard Germain Étienne de Laville de i Nordisk familjebok (2. utgave, 1911)