Bernard Bernard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bernard Bernard (født 21. juli 1821 i Mogues i Ardennene i Frankrike, død 1895) var overhyrde for Den katolske kirke i Norge fra 1869 til 1887.

Han ble presteutdannet i Roma, og ordinert i Reims av kardinal Gousset. Etter å først ha gjort tjeneste som sogneprest i de franske Ardennene i flere år kom han til Norge i 1856 for å gjøre tjeneste i Nordpolmisjonen. Han ankom sammen med andre prester: Etienne Djunkovskij, Georg Bauer, Georg Andreas Boller, Michael Fuchs og en prestestudent ved navn Villette. De hadde også med seg en norsk student, Oalf Gunløgsen, som var i ferd med å konvertere til katolisismen.

Bernard reiste først til Alta, men allerede samme år som han kom til Norge ble han sendt videre til Island for å være sogneprest der. Island var da en del av Nordpolmisjonen. I 1860 ble han sendt videre til Wick i Skottland, også en del av misjonsområdet.

I 1861 var han tilbake i Norge, og ble viseprefekt for Nordpolmisjonen. Året etter ble han prefekt for misjonen, en stilling han hadde til 1869, da Det apostoliske prefektur Norge ble opprettet, og han ble første prefekt for denne juridiksjonen.

I 1887 gikk han av, og forlot Norge.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gunnar F. Guðmundsson: Kaþólskt trúboð á Íslandi 1857–1875, Reykjavík: Sagnfræðistofnun Háskóla Íslands 1987.
  • St. Ansgar. Jahrbuch des St.-Ansgarius Werkes, Köln 1983, s 70–81.
  • Alois Arnstein Brodersen: Die Nordpolmission. Ein Beitrag zur Geschichte der katholischen Missionen in den nordischen Ländern im 19. Jahrhundert, Münster 2006.


Forgjenger:
 Første apostoliske prefekt 
Apostolisk prefekt av Norge
Etterfølger:
 Johannes Olav Fallize