Beredskapsloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Beredskapsloven
Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold
Beredskapsloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
MyndighetJustis- og beredskapsdept.
Vedtatt15. desember 1950
I kraft15. desember 1950
Nettsidelovdata.no

Beredskapsloven (fullt navn: lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold) er en norsk lov som regulerer statsmaktenes kompetanse i krig og lignende unntakssituasjoner, herunder midlertidige forandringer (derogasjon) i maktfordelingen i Norges politiske system.

Loven er inndelt i seks kapitler:

  1. Kapittel I gir bestemmelser om Kongens myndighet når Stortinget på grunn av krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet.
  2. Kapittel II gir bestemmelser om særlige fullmakter for Kongen når Norge er i krig eller krig truer eller landets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.
  3. Kapittel III regulerer forholdet mellom militær og sivil myndighet på krigsskueplass, og innebærer blant annet at militære myndigheter kan overta ledelsen av politiet og andre sivile myndigheter.
  4. Kapittel IV gir særregler om behandlingen av straffesaker i krigssituasjoner, og innebærer på flere punkter adgang til en forenklet behandling.
  5. Kapittel V gir regler om «tvangsavståing» til staten (konfiskasjon eller rekvisisjon) av løsøre og fast eiendom.
  6. Kapittel VI inneholder forskjellige bestemmelser, blant annet hjemmel til å gi nærmere forskrifter og treffe andre nødvendige tiltak til gjennomføring av loven.

Beredskapsloven ble vedtatt 15. desember 1950 og trådte i kraft umiddelbart.[1] Opprinnelig ble loven gitt midlertidig gyldighet, men i 1954 ble midlertidigheten opphevet. Senere har det bare vært foretatt mindre endringer i loven, slik at den i det vesentlige fremstår på samme måte som da den ble vedtatt i 1950.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]