Derogasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Derogasjon er et begrep fra rettskildelæren som innebærer at en lov angir at loven kan fravikes. Svak derogasjon innebærer at kun loven den inngår i kan fravikes[1], mens sterk derogasjon betyr at forvaltningsorgan også kan fravike andre lover.[2] Et eksempel på en sterk derogasjonshjemmel er beredskapslovens §3 "Om nødvendig kan det i bestemmelsene gjøres avvik fra gjeldende lov".[3] Derogasjon kan innebære et unntak fra lex superior-prinsippet ettersom det innebærer at en forskrift eller publikumssedvane kan gå foran bestemmelsen i en lov.

Referanser[rediger | rediger kilde]