Benjamin von Kalláy
| Benjamin von Kalláy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. des. 1839[1][2][3] Pest | ||
| Død | 13. juli 1903[1][2][3] (63 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, litterær oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Liberal Party[4] | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Medlem av | Det ungarske vitenskapsakademiet | ||
Benjamin Kállay (tysk: Benjamin von Kalláy) (født 22. desember 1839 i Pest i keiserriket Østerrike, død 13. juli 1903 i Wien i Østerrike-Ungarn) var en østerrikskungarsk embetsmann som ble født i Budapest.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Faren til Benjamin von Kállay var en høytstående mann i den ungarske regjeringen og døde i 1845, da Kallay bare var seks år. Moren hans konsentrerte seg om hans utdanning. Hun døde i 1903.
Familienavnet hans, Kalláy, stammer fra deres eiendommer ved Nagykálló i Szabolcs. De anså seg å være etterkommere av Balogh Semsen-klanen som koloniserte kommunene Borsod, Szabolcs, og Szatmár mot slutten av 800-tallet.[trenger referanse] De spilte en viktig rolle i ungarsk historie allerede fra 1000-tallet. Kong Mattias Corvinus av Ungarn (1458–1490) skjenket dem deres eiendommer i Mezőtúr nær Kecskemét på grunn av Michael Kállay sin heroiske innsats i krig.
Kalláy viste tidlig en interesse i politikk, spesielt i Øst-Europa. Han reiste til Russland, Tyrkia og Anatolia. På sine reiser lærte han å kjenne tyrkisk, gresk og flere slaviske språk. Han snakket serbisk flytende.
Politikk
[rediger | rediger kilde]I 1867 trådte han inn i politikken i Ungarn, og i 1869 ble han utnevnt til generalkonsul i Beograd, og i 1872 besøkte han Bosnia for første gang. Hans syn på Balkan påvirket sterkt grev Andrássy, den østerriksk-ungarske utenriksministeren. Kalláy forlot Beograd i 1875 og returnerte til Budapest. Like etterpå startet han tidsskriftet Kelet Népe («Østlige folk») der han forsvarte Gyula Andrássys politikk.
Etter krigen mellom Russland og Tyrkia (1877–1878) dro han til Filippopolis som Østerrike-Ungarns representant i Den internasjonale østrumeliske kommisjon. I 1879 ble han sjef for utenrikskontoret i Wien. 4. juni 1882 ble han utnevnt til keiserlig finansminister og administrator av Bosnia-Hercegovina, en stilling han innehadde i 21 år.
Kalláy var forfatter og æresmedlem av flere akademier i Budapest og Wien. Han oversatte noen bøker og skrev egne verk. Blant disse var hans monografier om serbisk historie (Geschichte der Serben), og om Russlands ambisjoner østover i Eurasia (Die Orientpolitik Russlands). Begge disse bøkene ble oversatt til tysk og utgitt i Lepzig i 1878. Han selv mente at hans største verk var en akademisk tale om den politiske og geografiske posisjonen til Ungarn som et bindeledd mellom øst og vest.[trenger referanse]
I 1873 giftet han seg med grevinnen Vilma Bethlen, og sammen fikk de to døtre og en sønn. Hans popularitet i Bosnia var delvis på grunn av hans kone og hennes sjarm og personlighet.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Benjamin Kallay, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Benjamin-Kallay, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Benjamin Kállay, Proleksis enciklopedija-ID 29749[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10528412g, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Líceum Kiadó, Képviselők és főrendek a dualizmus kori Magyarországon - Az országgyűlés tagjainak archontológiája, Dániel Ballabás, József Pap, Judit Pál, side(r) 469, utgivelsessted Eger, utgitt 2020, besøkt 4. november 2024[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- 1911 versjonen av Encyclopædia Britannica
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kállay von Nagy-Kálló, Béni. I: Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Vol 3, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Vienna 1965, p.196.(tysk)