Gyula Andrássy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gyula Andrássy
Benczur-andrassy gyula.jpg
Født8. mars 1823
Vlachovo
Død18. februar 1890 (66 år)
Volosko
Gravlagt Krásnohorské Podhradie
Ektefelle Katinka Kendeffy
Far Károly Andrássy
Mor Etelka Szapáry
Søsken Manó Andrássy, Aladár Andrássy
Barn Tivadar Andrássy, Ilona Andrássy, Gyula Andrássy the Younger
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, samfunnsøkonom
Parti Deák Party
Nasjonalitet Keiserdømmet Østerrike, Østerrike-Ungarn
Medlem av Det ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
7 oppføringer
Serafimerordenen, Andreasordenen, Knight Grand Cross of the Order of Saint Stephen of Hungary, Annunziataordenen, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkorsridder av Italias kroneorden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Greve Gyula (Juliusz) Andrássy von Csíkszentkirály und Krasznahorka (født 3. mars 1823 i Kaschau, død 18. februar 1890 i Volosca) var en politiker i det keiserlige og kongelige monarkiet Østerrike-Ungarn.

Som 25-åring fikk Gyula Andrássy i 1848/49 en førende stilling i den daværende ungarske revolusjon. Derfor ble han in absentia dømt til døden i 1851, men fikk i 1857 amnesti. Etter hjemkomsten ble han ti år senere, i 1867, den første ungarske statsministeren. Som østerriksk-ungarsk utenriksminister (1871–79) var han arkitekten bak Trekeiserforbundet i 1872. I 1878 fikk han gjennom den østerrikske okkupasjonen av Bosnia og Hercegovina, og i 1879 deltok han ved inngåelsen av forbundet med Bismarck.

Andrássy-Universität i Budapest har blitt oppkalt etter han.


Forgjenger:
 - 
Ungarns statsminister
Etterfølger:
 Menyhért Lónyay 
Forgjenger:
 Friedrich Ferdinand von Beust 
Østerrike-Ungarns utenriksminister
Etterfølger:
 Heinrich Karl von Haymerle