Benguela-jernbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Benguela-jernbanen
Locomotiva do CFB em 1973.jpg
CFB diesellokomotiv, i 1973
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonLobito
EndestasjonLuau
Antall stasjoner67
Drift
Type trafikkPassasjertrafikk
Teknisk
Lengde1 344 km
Høyeste hastighet90km/t

Benguele-jernbanen (Benguela railway) eller (portugisisk Caminho de Ferro de Benguela (CFB)) er en jernbanelinje er en jernbane som knytter kystbyen Lobito i Angola med Luau, helt øst i landet. Ved Luau er det forbindelser videre med Katanga Railway og mot Kobberbeltet i Zambia og Den demokratiske republikken Kongo. Jernbanen er kappsporet, 1067 mm, som er den mest brukte sporbredden i store deler av det sørlige Afrika.

Historie[rediger | rediger kilde]

Banen følger i grove trekk den gamle rute mellom det gamle handelssenteret Benguela og Bié-platået. I 1899 tok den portugisiske regjering initiativet til å bygge banen for bedre forbindelsene til det sentralangolske platået og de rike mineralforekomster i den daværende fristaten Kongo.[1] Sir Robert Williams fikk den 28. november 1902, konsesjon til å drive banen i 99 år.[2] Selskapet hans Benguela Railway Company begynte å bygge banen 1. mars 1903. Messrs Pauling & Co. og Messrs Griffiths & Co. ble tildelt kontrakter for å bygge deler av banen.[3] Da første verdenskrig brøt ut i 1914, var 500 kilometer blitt bygget. Byggearbeidene ble satt på vent fram til 1920. I 1929 sto banen ferdig helt til Luau, på grensen til Belgisk Kongo. Banens primære oppgave var eksport av mineraler, spesielt kobber. Innenlandstrafikken var av sekundær betydning [1] Banen korresponderte med passasjerbåter til Europa. Dette var den korteste ruta for europeere som arbeidet i kobberbeltet i Katanga og Kitwe i Zambia. Navnet Benguela Railway ble noen ganger løslig knyttet til hele Lubumbashi–Lobito strekningen, heller enn Luau–Lobito som den strengt tatt vedkommer.

Banens storhetstid[rediger | rediger kilde]

I sin storhetstid var Benguela-jernbanen den korteste rute til å transportere mineralrikdommer fra Congo til Europa. Banen viste seg meget vellykket og lønnsom, spesielt på 1970-tallet etter at Zambias grense mot Sør-Afrika ble stengt av apartheidregimet i sør. Banen nådde sitt topp-punkt i 1973 da den transporterte 3,3 million tonn gods og genererte fraktinntekter på 30 million dollar og hadde 14 000 ansatte.[4][5] Frem til tidlig på 1970-tallet ble banen kjørt utelukkende med damplokomotiver, oljefyrt fra kysten til Cubal og så ved-fyrt videre. Veden kom fra eukalyptustrær fra banens egne plantasjer.[6] Damplokomotivene ble erstattet med diesellokomotiver så sent som i 1987.[5]

Kort tid etter at Angola ble løsrevet fra Portugal i 1975, og etter at den angolanske borgerkrigen brøt ut, ble banen sterkt skadet og etter hvert ubrukbar. Jernbaneverkstedet i Huambo ble ødelagt. Ballastvogner måtte kobles foran lokomotivene for å detonere miner.[5] I 1992 var bare 340 km av banen i kjørbar stand.[7] og da konsesjonen løp ut i 2001 var bare 34 km langs kysten fra Benguela til Lobito kjørbar.[8]

Eierskap og rehabilitering[rediger | rediger kilde]

Banen var 90% eied av Tanganyika Concessions Limited (Tanks), et London-basert holdingselskap. Société Générale de Belgique kjøpte en minoritets aksjepost i 1923 og fikk en kontrollerende eierandel i 1981.[9][10][5][11] Det belgiske selskapet Tanks hadde fortsatt kontrollen da konsesjonsperioden løp ut i 2001. Da ble eierskapet overført til Angolas regjering.[6]

Etter at borgerkrigen i Angola var over i 2002, ble gjenoppbygging av banen satt i gang. I 2015 var banen ferdig rehabilitert av det kinesiske entrepenørselskapet, China Railway Construction Corporation og hadde kostet 1,83 milliarder dollar.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b William A. Hance and Irene S. van Dongen (oktober 1956). «The Port of Lobito and the Benguela Railway». Geographical Review. American Geographical Society. 46 (4): 460–487. JSTOR 212105. doi:10.2307/212105. 
  2. ^ «A Portuguese concession to construct a Railway». The Beira Post. Beira, Mozambique. 13. desember 1902. s. 3. «Portugal has granted Robert Williams, a South African mine engineer, a concession for the construction of a railway from Lobido Bay, near Benguela, to the eastern frontier of Benguela.» 
  3. ^ "Mineral Wealth of the Congo Free State".
  4. ^ Teixeira, Luis.
  5. ^ a b c d Noble, Kenneth (13. november 1989).
  6. ^ a b "Benguela - More than just a current"
  7. ^ McClelland, Colin (25. mars 2013)
  8. ^ "Three presidents inaugurate rebuilt Benguela Railway".
  9. ^ Clarence-Smith, W. G. (1985).
  10. ^ Hanlon, Joseph (1986).
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2015-04-02. Besøkt 30. mars 2015.  "Tanks Group Archive c. 1900-1960s"].
  12. ^ "Chinese company completes massive Angolan railway".