Hopp til innhold

Beksømstøvler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Barn med beksømstøvler og «Kandahar-binding» (skibinding med tåfeste av metall og metallfjærer langs skoen og rundt hælen), trolig på 1950-tallet.
Tidstypisk skiantrekk med strekkbukser og beksømstøvler på Majorstua stasjon i Oslo 1951. Det var vanlig å bruke beksømstøvler som skistøvler til inn på 1960-tallet.

Beksømstøvler er en type lave støvler eller kraftige sko av lær som var vanlige som skistøvler til inn på 1960-tallet. Sålen var randsydd sammen med overlæret med bekatråd, tråd impregnert med bek, derav navnet.

Konstruksjon og bruk

[rediger | rediger kilde]

Beksømstøvler nådde like over ankelen. De var laget i kraftig skinn, med hæler og såler av lær. Fordelen med randsyingen var at sålen kunne skiftes ut av en skomaker. Han satt da og stakk hull til tråden med syl. Tråden var forhåndsimpregnert med bek, og påsatt en grisebust i enden. Denne tjente som synål. Nye hæler ble limt og stiftet fast. Ulempen med lærsåler var at det var praktisk talt umulig å få dem til å la være å trekke vann.

Støvlene kunne utstyres med heljern, tåjern og ble ofte satt under med skobespar. Skobesparene måtte fjernes før en kunne få på seg ski med «Kandahar»-bindinger. De seneste beksømstøvlene hadde tåparti som passet inn i de første skibindingene av typen «Rottefella», bare det ble satt hull for piggene.

Etterhvert ble lærsåler og randsøm avløst av såler av kunststoff som lot seg støpe sammen med overlæret. Nyere typer av ski og bindinger førte også til andre krav til støvler.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]