Bekkefiske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bekkefiske er en form for sportsfiske som foregår i bekker, gjerne i gytetiden om høsten.[1] Det krever særskilt forsiktig fremferd av fiskeren, som må nærme seg bekken uten å skremme fisken ved å trampe helt frem til vannkanten.[2] Fisket skjer ofte med mark. Bruk av flue er vanskelig som følge av vegetasjonen langs vassdraget.[3] Det er utviklet særskilte redskaper for bekkefiske. Guollenjochu er en rennesnare av tynn rottrevle eller streng, benyttet for bekkefiske i samisk kultur.[4] Bekkegarn er mindre garn til bruk ved denne formen for fiske.[5] Fiske i bekk er i enkelte kommuner undergitt særskilte forskrifter.[6]

Tradisjon[rediger | rediger kilde]

Bekker med tilknytning til havet får sensommer eller høst innsig av sjøaure som var gyteferdig. Før høstregnet gjør bekken stor nok, står fisken i fjorden utafor og venter, og kan fiskes, i likhet med laksen. I bekker med kontakt med elver og innsjøer, går det også opp fisk etter større regnskyll, eller fisk som skal gyte. I mange bekker er det også egne stammer av bekkeørret.[trenger referanse]

Markfiske[rediger | rediger kilde]

Markstanga kan være en tometers lang stamme eller grein av rogn eller selje med hyssingsnøre. Fortommen bø være sene (nylonsnøre) og kroken skal helst være skikkelig aurekrok. Mark kan søkes i kuruker eller hestepærer. Alternativet finnes under frukttrærne, der skrapgraset kan bli kompostert. Marken på krok slippes ned på oversiden av alle større og mindre steiner det kan skjule seg fisk under. Stanga kan også stikkes i jorda og stå i fred noen timer – gjerne flere stenger nedover. Ikke sjelden kom man hjem med et knippe småaure som gikk fint til steking til kvelds.

Håv[rediger | rediger kilde]

For å få mye fisk kan en bruke håv og en lang stang. Håven kan plasseres der en regner med fisken ville prøve å rømme, og så pirke under steinene til en har skremt ut fisken – enten til friheten eller i håven. Slikt fiske foregår etter sik i elva Urula fra der den renner ut i Sperillen og oppover mot grensen mellom Ringerike og Sør-Aurdal.

Korga som fiskeredskap eller rusefiske uten ruse[rediger | rediger kilde]

Høstfisket på dagtid kan gå ut på å senke ned ei flettekorg som blir foret med litt greiner og lauv i bekken på et sted der bekken var passe til at toppen av korga ikke forsvinner under vann. Stedet kan gjerne være bygd slik på forhånd og da i utløpet av ei lone (område av bekken med dypt vann og lite strøm – hvilested for vandrende fisk). Så er teknikken å bråke så mye som mulig og gjøre de vanlige gjemmestedene til fisken utrygge. Skremt fisk slipper seg gjerne med strømmen, og korga gir dekning inntil den blir dradd opp av vannet.

Lystring[rediger | rediger kilde]

Kvelds- og nattefisket foregikk tidligere ved lystring. Mens en før lyste seg fram med fakkel, brukes nå lommelykt. Karbidlykt og Petromax ble tidligere bruk. Lystergaffelen var et redskap som liknet på en forvokst gaffel med 9–13 tenner, så godt som alle utstyrt med mothaker. Skaft så langt som praktisk mulig. Lysbrytningen fra vann til luft og urolig vann gjorde det til en utfordring å treffe fisk og ikke bunn. Fisken måtte også stikkes over nakken slik at minst mulig mat gikk til spille. Det var ofte stor fisk en fikk på denne måten (over kiloet). Lysfiske og lystring foregår for øvrig etter ferskvannskreps, krabbe, sardiner og brisling. Teknikk varierer fra art til art. Lystring er i Norge forbudt ved lov i alle bekker og vann som har forbindelse til havet.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stangfiskeren : Oslo sportsfiskeres årbok. 1935, s. 21
  2. ^ Sportsfiskerens leksikon. [Oslo]: Kunnskapsforl. 1984. ISBN 82-573-0214-7. OCLC 1028315366. 
  3. ^ Sportsfiskernes leksikon. 1: Generell del. Side 66: Bekkefiske med mark.
  4. ^ Berg, Bård A (2003). Samisk kulturkunnskap. [Nesbru]: Vett & Viten. ISBN 82-412-0199-0. OCLC 936879342. 
  5. ^ Gjermundsen, Arne Johan (2006). Hollamålet i Nedre Telemark ord og uttrykk. Porsgrunn. ISBN 82-92765-03-4. OCLC 255593366. 
  6. ^ Dervo, Børre K. (1996). Offentlige fiskeforskrifter og fritidsfiske etter innlandsfisk : en oversikt over gjeldende bestemmelser og mulige effekter på utøvelse av fisket. Lillehammer: Østlandsforskning. ISBN 8273563553. Besøkt 17. mars 2022.