Bejoy Nicephorus D’Cruze
| Bejoy Nicephorus D’Cruze | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. feb. 1956 (68 år)Nawabganj Upazila, Dhaka District[1] | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1987–), katolsk biskop (2005–) | ||
| Embete |
| ||
Bejoy Nicephorus D'Cruze O.M.I. (født 9. februar 1956 i landsbyen Tuital i Rajshahi Division i Øst-Pakistan i Pakistan) er en bangladeshisk urdensgeistlig og katolsk erkebiskop av Dhaka.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Etter å ha fullført studiene i filosofi og teologi ved presteseminaret i Dhaka, avla D'Cruze evige løfter hos Oblatfedrene den 1. november 1986.
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 20. februar 1987 ble han presteviet. Han var deretter kapellan i Lokhipur og Mugaipar i erkebispedømmet Dhaka fra 1987 til 1990. Etter videre studier ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma, oppnådde han lisensiatsgraden i teologi i 1992. Som rektor for junioratet i Dhaka i 1999 og 2000 og som skolastikatet siden 2001, var han aktiv i oblatfedrenes ungdomsarbeid i Dhaka. Han var leder for OMI-delegasjonen i Bangladesh og medlem av Caritas Bangladesh-komiteen.
Biskop av Khulna[rediger | rediger kilde]
Den 19. februar 2005 utnevnte pave Johannes Paul II, kort tid før sin død, ham til biskop av Khulna. Han ble bispeviet av sin forgjenger Michael Atul D'Rozario C.S.C., den 6. mai samme år.[2] Medkonsekratorer var erkebiskopen av Dhaka, Michael Rozario, og den apostoliske nuntius til Bangladesh, erkebiskop Paul Tschang In-Nam.
Han sa at bispedømmet var godt etablert, med 61 skoler og fire sykehus, men at katolikker fortsatt levde i frykt og kirken så hen til myndighetene for beskyttelse mot islamske ekstremister.[3] Det faktum at katolikkene i bispedømmet var etniske bengalere fjernet en mulig kilde til friksjon, og forholdet mellom religiøse grupper var respektfulle.[4]
Han deltok i biskopssynoden i 2008 om Guds ord i Kirkens liv og misjon. Han beskrev utfordringene med fattigdom og regjeringskorrupsjon i Bangladesh og sa at «kirken må leve sin solidaritet med de fattige».[5]
Biskop av Sylhet[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XVI utnevnte ham til biskop av Sylhet den 8. juli 2011. Innsettelsen fant sted den 30. september samme år; det skjedde i pro-katedralen i Lokhipur, 100 km fra Sylhet.[2]
Han talte senere om sine første år i Sylhet: «Jeg hadde ikke engang mitt eget hjem. Jeg leide et rom i et hus som tilhørte muslimer og fikk ikke lov til å feire nattverden der. Jeg kunne bare be mine personlige bønner der. Men faktisk feiret jeg fortsatt messe der i det skjulte, noen ganger i selskap med mine brødre i presteskapet.»[6][7]
Han besøkte menighetene sine med buss mens kirken ikke hadde noen egen bygning. Han planla en kirkebygning for flere bruksområder og planla å gjøre den tilgjengelig for andre kristne kirkesamfunn. Det hadde vært liten motstand mot konstruksjonen.[6] Han sa at islamsk fundamentalisme spilte en liten rolle i regionen, selv om det var forbudt å konvertere muslimer. Kristne, bare én prosent av befolkningen, led under diskriminering.[8]
Han hadde én gang mottatt en drapstrussel, men uten noen konsekvenser.[6]
Han fokuserte også på å forsvare rettighetene til khasifolket, stammefolket som utgjør det meste av den katolske befolkningen. Som en minoritet på mange måter står de overfor diskriminering og inngrep fra store kommersielle interessegrupper som ødelegger landsbyer når de utvider teplantasjer uten hensyn til urbefolkningens land.[9]
Erkebiskop av Dhaka[rediger | rediger kilde]
Den 30. september 2020 utnevnte pave Frans ham til erkebiskop av Dhaka.[10] Innsettelsen i katedralen fant sted 27. november samme år.[2] Han sa han ville implementere den plan hans forgjenger gadde utviklet om evangelisere familiene for å sryrke legfolkets kraft, utvikle tette forhold til andre religiøse grupper, og engasjere kirken for de svært mange tilflyttende fra andre landsdeler til hovedstaden og som ofte slet med problemer.[11]
I 2021 ble han leder av Bishops' Conference of Bangladesh.[12]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Patriark Andon Bedros Hassoun (1809-1884) *1842
- Patriark Stephan Bedros X Azarian (1826-1899) *1877
- Patriark Avedis Bédros XIV Arpiarian (1856-1937) *1890
- Biskop Serge Der Abrahamian (1868-1952) *1933
- Patriark kardinal Grégoire-Pierre XV (François) Agagianian (1895-1971) *1935
- Erkebiskop Theotonius Amal Ganguly, C.S.C. (1920-1977) *1960
- Biskop Michael Atul D’Rozario C.S.C. (1925-2016) *1970
- Erkebiskop Bejoy Nicephorus D'Cruze (1956- ) *2020[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID dcruze[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Most Rev. Dejoy N. D'Cruze, OMI». Catholic Bishops' Conference of Bangladesh. Arkivert fra originalen 22. mai 2022. Besøkt 13. april 2022.
- ^ «Bangladesh bishop says Catholics still living in fear». Catholic News Agency. 8. mars 2007. Besøkt 13. april 2022.
- ^ «Education, health and door-to-door pastoral care among Tribals in the new diocese of Sylhet». AsiaNews. 10. desember 2011. Besøkt 13. april 2022.
- ^ «Synodus Episcoporum Bulletin». Holy See Press Office. 11. oktober 2008. Besøkt 13. april 2022.
- ^ a b c {{{last}}}. Interview with Josué Villalón. Bangladesch: Ständiger Kampf gegen Minderheiten. 4. september 2018.[død lenke]
- ^ «Mgr Bejoy Nicephorus D'Cruze remplace le cardinal Patrick D'Rozario à la tête de l'archidiocèse de Dacca» (fransk). missionsetrangeres.com. 2. oktober 2020. Besøkt 13. april 2022.
- ^ «La Iglesia Católica holds out his hand to organizaciones como SED en Bangladesh» (spansk). www.sed-ongd.org. 8. september 2014. Besøkt 13. april 2022.
- ^ «Christians suffering oppression, looking forward to Pope's visit». Aid to the Church in Need, Canada. Arkivert fra originalen 3. oktober 2022. Besøkt 13. april 2022.
- ^ «Rinuncia e nomina dell’Arcivescovo Metropolita di Dhaka (Bangladesh)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 30. september 2020. Besøkt 30. september 2020.
- ^ «The new Archbishop of Dhaka: priority to be given to the family, the "powerhouse" of the Gospel». Agenzia Fides. 26. november 2020.
- ^ «VARIAZIONI ALL´ANNUARIO PONTIFICIO 2021 – N. 11 (1° luglio 2021)» (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 3. juli 2021. Besøkt 3. juli 2021.
- ^ www.catholic-hierarchy.org dcruze, lest 24. januar 2024