Beesoniidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Beesoniidae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Beesoniidae
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Nebbmunner
Gruppe: Plantelus
Antall arter: 15 i verden, én i Europa
Habitat: på planter
Utbredelse: Sør-Amerika, Sørøst-Asia, Palearktis
Delgrupper:

Beesoniidae er en familie med plantelus som hører til gruppen skjoldlus, Coccoidea. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.

Utseende[rediger | rediger kilde]

De fleste Beesoniidae lever i galler og de voksne hunnene ser man sågodtsom aldri. De voksne hunnene er svært forenklet og man finner få gjenkjennelige strukturer som viser at de er insekter. Sett ovenfra er de gjerne omtrent sirkelrunde. Gallen ligner ofte på en frukt eller en bladknopp.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De slektene som lever i den gamle verden (alle unntatt Limacoccus) er knyttet til tre-slektene Dipterocarpus og Shorea (familien Dipterocarpaceae), med noen få arter på eikeslekten (Quercus). De lever i oppsvulmede galler. Hunnen utvikler seg gjennom tre (slekten Gallacoccus) eller fire nymfestadier, hannen gjennom fem stadier. Hos slekten Beesonia forlater den voksne hunnen aldri den avkastede huden etter det siste nymfestadiet. Hos noen arter finnes det to eller flere former (morfer) av det første nymfestadiet, man antar at noen av disse kan være en steril soldatkaste som har til oppgave å forsvare gallen mot inntrengere, men dette er ikke sikkert vist. Hannene utvikler seg vanligvis inne i morens galle. Slekten Limacoccus fra Sør-Amerika lever på palmer og danner ikke galler.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

De fleste av artene lever i Sørøst-Asia, bortsett fra slekten Limacoccus fra Sør-Amerika. Den eneste arten som forekommer naturlig i Palearktis er Beesonia napiformis i Asia. I Europa forekommer ingen arter naturlig, men den søramerikanske Limacoccus brasiliensis har etablert seg noen steder. Det finnes også én art i Australia.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]