Bartolomé Mitre
| Bartolomé Mitre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juni 1821[1][2][3][4] Buenos Aires[5][6] | ||
| Død | 19. jan. 1906[2][3][7][4] (84 år) Buenos Aires[6] | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Delfina María Luisa de Vedia |
||
| Barn | Adolfo Mitre, Bartolomé Mitre Vedia, Emilio Mitre, ingen |
||
| Parti | Coloradopartiet, Unitarian Party (1851–1862), Liberal Party of Corrientes (1862–1874) |
||
| Nasjonalitet | Argentina |
||
| Gravlagt | La Recoleta gravplass |
||
| Medlem av | National Academy of History of Argentina |
||
| Utmerkelser | Storoffiser av Solordenen, kommandør av Solordenen |
||
| Signatur | |||
 | |||
Bartolomé Mitre (født 26. juni 1821 i Buenos Aires i Argentina, død 19. januar 1906) var en argentinsk statsmann, militærkarakter, journalist og forfatter. Han var president i Argentina fra 1862 til 1868.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Mitre var født i Buenos Aires stammet fra en familie som på farssiden nedstammet fra greske innvandrere fra 1600-tallet, ved navnet Mitropoulos.
Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]
Som liberaler var han motstander av den konservative Juan Manuel de Rosas, og han ble tvunget til eksil i Uruguay, Bolivia, Peru og Chile, hvor han jobbet som soldat og journalist.
Mitre returnerte til Argentina etter at Rosas ble styrtet. Han var leder under opptøyene i Buenos Aires mot Justo José de Urquizas føderale styre, og ble utnevnt til viktige verv i provinsregjeringen etter at Buenos Aires trakk seg ut av den Argentinske Konføderasjonen.
Mitre ble slått av Urquiza i borgerkrigen i 1859, og Buenos Aires ble igjen med i den Argentinske Konføderasjonen. I oktober 1862, ble Mitre valg til president i republikken og en det ble endelig oppnådd nasjonal forening, etterfulgt av en periode med interne reformer og fremgang. Under trippelalliansekrigen, var Mitre i begynnelsen sjef for Trippelalliansens styrker.
Mitre var også grunnlegger av La Nación, en av Sør-Amerikas ledende aviser.
Han skrev også poesi og fiksjon, og han oversatte Dantes La divina commedia (Den guddommelige komedie) til spansk.
Ved sin død i 1906 ble han gravlagt i La Recoleta Cemetery i Buenos Aires.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Et utvalg:
- Historia de Belgrano y de la independencia argentina (1857; fifth edition, four volumes, 1902)
- Historia de San Martín y de la emancipatión sud-americana (1869; tredje utgave, seks bind, 1907)
- Rimas (ny utgave, 1890)
- Ulrich Schmidel, primer historiador del Rio de la Plata (1890)
- Arengas (Mitres taler, tredje utgave, tre bind, 1902).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bartolome Mitre, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bartolome-Mitre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, «Bartolomé Mitre», SNAC Ark-ID w6mp7fr6[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=bartolome;n=mitre[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Митре Бартоломе, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Revolución de 1880. Cuando Buenos Aires invadió Buenos Aires»[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Juan E. Pedernera |
President i Argentina |
Etterfølger: Domingo Faustino Sarmiento |
