Bartel Leendert van der Waerden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bartel Leendert van der Waerden (/ʋardən/) (født 2. februar 1903 i Amsterdam, død 12. januar 1996 i Zürich) var en nederlandsk matematiker.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Van der Waerden er sønn av en matematikklærer. Allerede som ung viste han seg som en matematisk begavelse. I 1919 begynte han sine studier i matematikk i Amsterdam med blant annet Hendrik de Vries som lærer. Senere studerte han i Göttingen under Emmy Noether. I 1928 ble han professor ved Universitetet i Groningen og i årene 1931 til 1945 var han professor og direktør ved matematisk institutt Universität Leipzig. Hans samtidige, Werner Heisenberg og interesse for kvantemekanikk hadde ledet ham dit. Gjennom seminarer ved universitetet fremkom boken Gruppeteoretiske metoder innen kvantemekanikk.

I 1940-årene ble det vanskelig for ham i Tyskland idet han ikke ville oppgi sitt nederlandske statsborgerskap. Etter krigen arbeidet han en tid for Shell i Amsterdam før han gikk til det amerikanske Johns Hopkins University og var professor der i årene 1948-1951. Fra 1951 til 1972 var han professor ved Zürich universitet.

Virke[rediger | rediger kilde]

Han er kjent for sin tobinds lærebok i algebra som utkom første gang i 1930 med tittelen Moderne algebra. Dette arbeidet var sterkt influert av forelesninger av Emil Artin og Emmy Noether. Dette var den første lærebok som reflekterte de store endringer som skjedde innen algebra på begynnelsen av det 20. århundre og ble et standardverk gjennom flere tiår.

Han befattet seg også med anvendelser av elementærgeometeri, aksiomer innen geometri, statistikk, topologi og tallteori. Med et så vidt interessefelt er han oppfattet som en av de siste generalistene innen matematikken. Van der Waerdens sats er en viktig læresetning innen Ramsey-teori og innen kombinatorikk.

I 1953 beviste han sammen med Kurt Schütte «kyssetallproblemet» i tre dimensjoner der en sentral kule kan berøres av maksimalt ytterligere tolv like store kuler. Ifølge Richard Gregory tror en at Isaac Newton mente antallet kunne settes til 13.[1]

I tillegg var han en ledende vitenskapshistoriker og befattet seg særlig med gresk matematikk og algebraens historie.

Van der Waerden ble den 12. januar 1996 innvalgt som æresmedlem i Sächsische Akademie der Wissenschaften. Gjennom mange år var han utgiver av de Matematiske Analer.

Verk[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rüdiger Thiele: Van der Waerdens Leipziger Jahre, 1931-1945, Mitteilungen der DMV Bd. 12, 2004, Nr.1, S. 8-20.
  • Rüdiger Thiele: Van der Waerden in Leipzig, Edition am Gutenbergplatz Leipzig 2009, ISBN 978-3-937219-36-3 (EAGLE 036) [1].

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Casselman zum Kissing Number Problem und seiner Geschichte, Notices of the AMS, 2004, Heft8, pdf Datei