Hopp til innhold

Baltoskandia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språkgrupper i området
  Nordgermansk (Island og Skandinavia)
  Finsk-ugrisk (Finland, Estland)
  Baltisk (Latvia, Litauen)
Kart over Baltoskandia

Baltoskandia er et geografisk område som består av de nordiske landene og de baltiske landene, altså Sverige, Danmark, Norge, Island, Finland, Estland, Latvia og Litauen. Begrepet ble først brukt i 1928 av den svenske geografen Sten de Geer, og har senere blitt brukt av den estiske geografen Edgar Kant, og den litauiske professoren Kazys Pakštas.

Baltoskandia er definert som eget område av historiske grunner. Det er ikke et geografisk område på samme måte som Fennoskandia, som sammenfaller med det baltiske skjold. Bortsett fra Island ligger alle landene i området rundt Østersjøen, og de har vært i kontinuerlig kontakt med hverandre gjennom hundrevis av år. Østersjøen kan dermes sies å være Baltoskandias Mare Nostrum.

Ifølge Estlands tidligere president Toomas Hendrik Ilves, har Baltoskandia alltid vært et område med felles tilhørighet.[1] Ilves mener at den nåværende delelinjen mellom Norden og Baltikum oppsto først som følge av andre verdenskrig, fordi Sovjetunionen okkuperte de tre baltiske landene og skilte dem fra de andre nasjonene i det baltoskandiske området.

I den litauiske byen Panevėžys finnes Det baltoskandiske akademi (Baltoskandijos akademija), som ble grunnlagt i 1991 for å fremme kontakten mellom de baltiske og de nordiske landene, og for å forsterke koblingen mellom litauisk kultur og kulturen i resten av Baltoskandia.

Eulerdiagram for begrep som brukes for Baltoskandia, Norden og nærliggende områder

Finsk og estisk tilhører begge den finsk-ugriske språkgruppen, og nasjonene er beslektet på samme måte som de skandinaviske landene seg imellom. Estland er også på grunn av sin plassering nært Finland det landet som har hatt mest kontakt med Norden.

Andre begreper

[rediger | rediger kilde]

Nordic-Baltic Eight (NB8) er en regional samarbeidsorganisasjon mellom alle landene i regionen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ilves, Toomas Hendrik: Mihin me kuulumme? Kanava, 2009, nr 4-5, s. 227-230. (På finsk)