Hopp til innhold

Sølvhai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Balantiocheilos»)
Sølvhai
Nomenklatur
Balantiocheilos melanopterus
Bleeker, 1851
Populærnavn
sølvhai,
haibarbe,
«TV-barbe»[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseBeinfisker
OrdenKarpefisker
FamilieKarpefamilien
SlektBalantiocheilos
Økologi
Habitat: ferskvann
Utbredelse: Sørøst-Asia

Sølvhai er eneste art i slekten Balantiocheilos. Denne fisken er ikke en hai, men har navnet etter sin torpedoformede kropp og sine store finner. Den holder til i elver og bekker blant annet i Sumatra, Thailand, Borneo og Malaysia.

Sølvhai står på IUCNs rødliste over truede arter. Populasjonen er halvert de siste ti år. En av årsakene til dette kan være overfiske for salg i akvariehandelen.

Akvaristikk

[rediger | rediger kilde]

Plassbehov

[rediger | rediger kilde]

Mange kjøper sølvhai uten å vite at den kan bli 35–40 cm lang (35 cm SL[2]). Siden fisken blir såpass stor, og siden den er en aktiv svømmer, anbefales 720 liter og 200 cm lengde som minimumstørrelse på akvariet.[3] Andre anbefaler over 900 liter.[4]

Veldig unge sølvhaier er tilgjengelig i de fleste dyrebutikker, og selges som regel til privatkunder uten at dyrets plassbehov blir diskutert.[4] Dermed holdes arten ofte i akvarier som er for små. Etter hvert som fisken vokser og trenger mer plass enn det som er tilgjengelig, går ut over fiskens helse. Mange mener at fisken rett og slett er for stor og for aktiv til å holdes i vanlige akvarier, men at kun enorme, spesialbygde akvarier er holdbart, hvis noe.

Sølvhai er en stimfisk som foretrekker å være i grupper på minst 5 individer.[2] Dette er en fredelig fisk som går bra sammen med mange andre tropiske arter. Den er imidlertid altetende, og vil sette til livs alt som får plass i kjeften (også mindre fisk og reker).

Vannverdier

[rediger | rediger kilde]

Den er en hardfør fisk med stor toleranse for endringer i temperatur, pH og andre faktorer som andre fisk kan være følsomme for. Vannets pH bør være mellom 5,8 og 7,8. Hardheten bør ligge mellom 5 og 15 dGH. Temperaturen bør holdes mellom 22 og 29 grader.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]