Bakhodebein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bakhodebeinet
Bakhodebeinet
Bakhodebeinet hos menneske, sett fra innsiden.
Bakhodebeinet
Knokkelens plassering.
LatinOccipitalis el. Os occipitale

Bakhodebeinet eller Os occipitale er en stor knokkel bakerst i hodeskallen. Den er preget av en stor, sentral åpning kalt foramen magnum der hjernestammen forlater hjernekassa. På nedsiden av åpningen sitter det en leddflate som er feste mot atlasvirvelen (den øverste virvelen i ryggsøylen. Hos de fleste virveldyr er dette et enkelt konvekst kuleledd, mens hos pattedyr og enkelte krypdyr er dette to leddflater, en på hver side av åpningen.[1]

På innsiden av hodeskallen er det tydelig avtrykk etter lillehjerne og hjernestammen, kalt bakre skallegrop. Denne er tydelig hos menneske og andre pattedyr, men ikke like tydelig hos andre virveldyr med mindre hjerner. En kant i beinet skiller lillehjernen fra gropa etter bakre del av storehjernen over, denne fohøyningen er feste for tentorium cerebelli, en utløper av dura mater som hinder hjernen fra å vri på seg i forhold til kraniet ved store bevegelser.[2] På utsiden av beinet er det her en forhøyning eller rygg der trapesmuskelen er festet til kraniet.

Dannelse og opphav[rediger | rediger kilde]

Den nedre, fremre delen av bakhodebeinet ligger under hjernen og består av relativt tykt beinvev. De bakre og øvre delene består av tynnere, men hard beinvev. Under fosterutviklingen dannes knokkelen ved forbeining fra flere sentre, og hos fugler, krypdyr, amfibier og de fisker der det er mulig å identifisere bakhodebeinet, er denne knokkelen flere separate deler. Ekstra sømmer mellom delene i bakhodebeinet forekommer også hos enkelte menneksker.[3] Den nedre delen av bakhodebeinet dannes fra innerkraniet, mens de de øvre delene dannes av elementer fra skalletaket. Den sammenhengende knokkelen har derfor to distinkte opphav.[4]

Hjernenerver[rediger | rediger kilde]

Den XII (tolvte) hjernenerven har en åpnening i bakhodebeinet på hver side av foramen magnum. Nerve IX, X og XI passerer ut gjennom foramen jugulare, en større åpning som ligger mellom bakhodebeinet og tinningbeinet på hver side.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wake, M.H., red. (1992). Hyman's comparative vertebrate anatomy (3. (pocket-) utg.). Chicago: Univ. of Chicago Press. s. 228. ISBN 0226870138. 
  2. ^ «Dura Mater». MANatomy.com. 2018. Besøkt 26. august 2018. 
  3. ^ Virapongse, C., Sarwar, M., Bhimani, S. & Crelin, E.S. (1984). «Skull phylogeny: an investigation using radiography and high-resolution computed tomography.». American Journal of Neuroradiology. 5 (2): 147-154. Besøkt 2. november 2017. 
  4. ^ Bala, U. (2011). «Development of the Human Skeletal System». Besøkt 28. september 2016. 
  5. ^ Gray's anatomy : the anatomical basis of clinical practice. editor-in-chief, Susan Standring (40th utg.). London: Churchill Livingstone. 2008. s. 459. ISBN 978-0-8089-2371-8.