Babingtonkomplottet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Babingtonkomplottet var et katolsk kompott i England i 1586. Målet var å avsette Elizabeth I av England og sette Maria I av Skottland på tronen. Mens Marias liv ble spart etter det tidligere Ridolfikomplottet beseglet Babingtonkomplottet hennes skjebne, og hun ble henrettet året etter.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mens Maria I av Skottland før Ridolfikomplottet i 15701571 hadde hatt en ikke ubetydelig popularitet i England, og hadde blitt regnet som en æret om enn ufrivillig gjest i engelsk fangenskap, ble hun etter avsløringen av komplottet regnet som en forrædersk paria av de fleste.

Forholdene hun ble holdt fanget under ble stadig strengere. Hun ble plassert hos sir Amyas Paulet i Chartley Hall i Staffordshire, for å isolere henne fra intrigemakere. Paulet var en puritaner, og hadde derfor en del fordommer mot Maria. Han gjorde hennes liv verre, blant annet ved å sørge for å stoppe all korrespondanse.

På grunn av økende bekymring for dronning Elizabeths sikkerhet vedtok Parlamentet en lov, Bond of Association, som åpnet for henrettelse av enhver som kunne tjene på dronningens død dersom det ble oppdaget et komplott mot henne. Etter avsløringen av Ridolfikomplottet ble Maria dømt av Parlamentet, men Elizabeth nektet å la henne henrette fordi hun var redd for at det å henrette en monark av Guds nåde kunne svekke hennes egen stilling. Med den nye loven kunne hun bli henrettet også om hun ikke var direkte involvert i et komplott; det ville være nok at hun kunne styrke sin stilling gjennom det.

Blant de som sterkest ønsket å gripe inn mot Maria var statssekretæren Francis Walsingham, som fryktet Maria som en gallionsfigur for engelske katolikker. Han innså at dersom han kunne avsløre et komplott ville det være mulig å få henne henrettet, og infiltrerte store deler av Marias kommunikasjonsnettverk. Han dro nytte av restriksjonene på kommunikasjon ved å sørge for en måte å levere beskjeder til og fra Maria.

Komplottet[rediger | rediger kilde]

Komplottet har navn etter lederen, Anthony Babington. Han var en ung katolsk adelsmann fra Derbyshire, som hadde blitt overtalt av jesuittpresten John Ballard til å involvere seg i konspirasjonene mot Elizabeth.

Walsingham sørget for at det ble åpnet en kommunikasjonslinje mellom ham selv og dobbeltagenten Gilbert Gifford, en avhopper fra et katolsk presteseminar. I juli 1586 leverte Gifford sin første beskjed fra Maria til Babington. Brevet fra dronningen fortalte at det var rapportert at hun hadde støttespillere i Paris. Babington svarte at han hadde hundre følgesvenner som ville hjelpe ham med å sette Maria fri, og at det var seks personlige venner av ham som ville foreta selve aksjonen. Han avslørte sine egne følelser overfor Elizabeth idet han kalte henne en usurpator. Han skrev også at han var fri fra lojalitet overfor Elizabeth på grunn av pavens ekskommunikasjon av henne.

Meldingene ble kodet med et kombinasjonschiffer. Enkelte ord og fraser ble erstattet med symboler, mens bokstavene i alfabetet ble erstattet med andre symboler. Det var totalt 23 symboler for bokstaver og 36 for ord og fraser. Meldingene ble smuglet inn og ut via pluggene i øltønner. På utsiden ble de plukket opp av bryggeren, og på innsiden av Marias tjenere.

Walsingham hadde avslørt konspirasjonen, men trengte å finne identitetene til de seks i den indre kjernen. Gifford hadde jobbet for ham siden 1585, og sørget for at Walsingham fikk alle meldinger i hende. De ble kopiert ved Walsinghams spionskole, og originalen ble så levert.

Selv om systemet for overlevering hadde blitt laget av Walsingham kjente han ikke koden. Hans agenter måtte derfor avkode meldingene. Dette skjedde ved å prøve og feile, og er et av de eldste kjente eksemplene på systematisk bruk av frekvensanalyse. Denne metoden baserer seg på at i ethvert språk opptrer bokstaver med en viss hyppighet, og ved statistisk analyse kan man identifisere de mest sannsynlige kandidatene for et kodesymbol. Deretter gjetter man på andre deler av innholdet inntil man finner betydningen av alle symboler. Etter at chifferet var identifisert kunne agentene lett lese meldingene samme dag som de ble kopiert.

Det var klart at uten Marias støtte kunne ikke konspirasjonen lykkes, ettersom det var forutsatt av hun ville la seg krone til Englands dronning. I juli 1586 foreslo Babington for Maria at Elizabeth skulle myrdes, og han nevnte en mulig spansk invasjon. Filip II av Spania hadde lovet å sende en ekspedisjonsstyrke til England dersom Elizabeth ble fjernet fra tronen. Han hadde også en plan for å sette Maria fri, og for å myrde Walsingham og dronningens fremste rådgiver, William Cecil, 1. baron Burghley. Han hadde dermed bevis ikke bare for en konspirasjon som ville tjene Maria, men en hun var direkte involvert i. Det han fortsatt trengte var identiteten til de seks konspiratørene.

I Marias siste melding til Babington anerkjente hun hans plan. Walsingham fikk språk- og chiffereksperten Thomas Phelippes til å forfalske et etterskrift der han bad om å få vite identiteten til de seks. Babington mottok dette, men rakk ikke å svare idet han ble arrestert da han forsøkte å få et pass slik at han kunne besøke Filip II. Man fant allikevel de seks navnene, og de ble arrestert den 15. august 1586.

Arrestasjoner og henrettelser[rediger | rediger kilde]

Konspiratørene ble dømt til døden for høyforræderi og konspirasjon mot kronen. De ble henrettet ved hengning, trekking og kvartering. Den første gruppen omfattet Babington, Ballard, Chidiock Tichborne, Thomas Salisbury, Robert Barnewell, John Savage og Henry Donn. Kort tid etter ble syv andre arrestert og dømt: Edward Habington, Charles Tilney, Edward Jones, John Charnock, John Travers, Jerome Bellamy og Robert Gage. Den første gruppen ble henrettet den 20. september. Henrettelsene var så brutale at dronningen beordret at de i den andre gruppen skulle henges til de var døde før resten av straffen ble utført.

Maria av Skottland ble stilt for retten på Fotheringay Castle i Northamptonshire. Hun nektet for at hun hadde hatt noe med komplottet å gjøre, men meldingene var bevis for hennes deltagelse. Elizabeth signerte henrettelsesordren, og den 8. februar 1587 ble Maria henrettet foran 300 vitner.

Elizabeth hadde lenge nølt med å henrette Maria, mens hennes rådgivere hadde presset på for å få henne til å ombestemme seg, uten å se logikken i dronningens innstilling. Mens det var klart at Maria hadde vært involvert i komplottet var det også klart at Walsingham hadde bidratt til å lokke henne i en felle, og dermed tvunget Elizabeth til å henrette en monark. Elizabeth hadde hele tiden sett at så snart en monark måtte bøte med livet for en forbrytelse ville hele prinsippet om at monarken bare måtte svare overfor Gud bli utfordret. Etter henrettelsen fjernet hun Walsingham fra hans posisjoner, men det er uklart om hun gjorde dette fordi hun virkelig mislikte ham eller for å distansere seg fra ham.