Ridolfikomplottet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ridolfikomplottet var et katolsk komplott i England i 1570 og 1571. Målet var å myrde Elizabeth I av England og sette katolikken Maria I av Skottland på den engelske tronen. Planen har fått navn etter opphavsmannen Roberto di Ridolfi, en internasjonal bankier som kunne reise mellom Brussel, Roma og Madrid uten å vekke for mye mistanke.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Thomas Howard, 4. hertug av Norfolk, som var dronningens fetter og landets rikeste jordeier, hadde helt siden Maria av Skottlands fengsling i 1568 blitt foreslått som en mulig ektemann for henne. Dette passet ham godt, da han hadde ambisjoner og følte at Elizabeth til stadighet undervurderte ham. Han gav sin støtte til Nord-Englands reisning i 1569, men mistet motet og forsøkte å stoppe opprøret uten at han lyktes med dette.

Etter at opprøret brøt sammen ble lederne enten tvunget på flukt eller henrettet. Norfolk ble som sympatisør fengslet og plassert i Tower of London. Etter ni måneder der ble han flyttet til husarrest etter at han tilstod og bad om tilgivelse.

Pave Pius V utstedte i 1570 bullen Regnans in Excelsis, hvor han ekskommuniserte og avsatte Elizabeth. De fleste engelske katolikker ignorerte bullen, men enkelte begynte å legge planer om å avsette dronningen. Som et svar på dette ble Elizabeths religionspolitkk langt hardere, slik at den lille toleranse som hadde vært mot katolsk trosutøvelse forsvant.

Komplottet[rediger | rediger kilde]

Den florentinske bankieren Roberto di Ridolfi hadde vært involvert i planleggingen av Nord-Englands reisning, og hadde også planlagt et mindre omfattende komplott siden 1569. Etter å ha sett opprøret slå feil konkluderte han med at den eneste muligheten for å styrte Elizabeth lå i å få med støttespillere fra utlandet.

Marias rådgiver John Lesley, som var biskop av Ross, støttet planen ettersom han så den som eneste mulighet for å få Maria fri. Ridolfis plan var at Fernando Álvarez de Toledo, 3. hertug av Alba, skulle invadere fra Nederlandene med 10 000 mann, og at dette ville utløse et nytt opprør ledet av den nordlige adelen. De skulle myrde Elizabeth, og Maria skulle gifte seg med Norfolk. Ridolfi mente at halvparten av Englands adel var katolikker og at de kunne samle 39 000 mann, et svært optimistisk overslag. Norfolk sverget til Ridolfi på at han var katolikk, men han var egentlig elev av John Foxe og forble protestant hele sitt liv. Hans mål var ikke religiøs omveltning, men å gifte seg med Englands blivende dronning. I desperasjon over sin situasjon gikk også Maria med på planen. Med deres velsignelse reiste Ridolfi til kontinentet for å sikre støtte fra hertugen av Alba, paven og Filip II av Spania.

Men hertugen av Alba fryktet at dersom komplottet lyktes ville Maria, som tidligere hadde vært dronning av Frankrike og som kom fra den fremtredende Guiseslekten, sikre en allianse mellom Frankrike og England. Dette var noe som ikke ville tjene Spanias sak.

Avsløringen[rediger | rediger kilde]

I 1571 informerte Elizabeths etterretningsnettverk henne om et komplott som truet hennes liv. Hun fikk også en privat advarsel fra storhertugen av Toscana, som hadde fått kjennskap til trusselen. Ridolfis budbringer William Cecil Charles Baillie ble arrestert ved Dover med kompromitterende brev på seg, og under tortur avslørte han komplottet. Den spanske ambassadøren Gureau de Spes ble forvist fra England i januar 1571. Norfolk ble arrestert 7. september 1571, og igjen sendt til Tower of London. Ridolfi var i utlandet, og vendte aldri tilbake til England. I 1600 ble han valgt til senator i Firenze.

Maria innrømte å ha hatt med Ridolfi å gjøre, men nektet for enhver kjennskap til komplottet. Bevisene viste at hun var involvert, men Elizabeth nektet å henrette henne. Dronningen la ned veto mot et parlamentsvedtak som dømte Maria og fjernet henne fra arvefølgen. Grunnen til hennes avgjørelse var at hun fryktet at hun ved å henrette en monark av Guds nåde ville svekke sin egen posisjon. Den 2. juni 1572 ble Norfolk henrettet for høyforræderi. Marias status ble endret fra en æret, om enn ufrivillig gjest, til en forrædersk paria, og eliten i samfunnet fordømte henne. Hennes fortsatte deltagelse i konspirasjoner, og spesielt i Babingtonkomplottet, førte til at hun ble henrettet 8. februar 1587.

I filmen Elizabeth fra 1998 ble Ridolfikomplottet vist i en fiksjonalisert versjon, der Norfolk var den som stod bak det hele, mens Ridolfi selv ikke ble vist.