Baal, gudenes konge i Ugarit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Baal-figur fra Ugarit; datert til oldtidsbyens blomstringstid i yngre bronsealder, ca 14.-12. århundre f.Kr..
Skulpturen er i Louvre

Baal, gudenes konge i Ugarit er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Jens Braarvig og utgitt i 2008. Boken inneholder tekster som ble funnet under utgravninger i oldtidsbyen Ugarit nær Ras Sharma i Syria fra 1929 og framover. Tekstene er de fragmetariske, eneste kjente restene av ugarittisk mytologi, en fruktbarhets- og naturelementreligion som har fellestrekk med andre mytologiske verdensbilder fra det gamle Midtøsten: sumerisk, hettittisk og babylonsk mytologi.

Hovedaktøren i det ugarittiske pantheon er Baal, en regngud, tordengud og fruktbarhetsgud som også er kjent under navnet Hadad og som har fellestrekk med den sumeriske Adad. Hans kvinnelige motstykke var Astarte/Athtartu. Baal var sønn av vegetasjonsguden Dagan. Skaperguden El, som Baal utfordrer og overtar makten fra er også gjenkjennelig fra andre deler av Midtøsten.

Hovedstrukturen i det ugarittisk-babylonske gudeuniverset ble senere videreført hos fønikerne og etterhvert også overtatt av gresk mytologi: en tilbaketrukket skapergud (Kronos/El), en herskergud som kontrollerer naturkrefter (Zevs/Baal) og en dødsrikegud som herskergudens rival (Hades/Motu).

Innhold[rediger | rediger kilde]

Tekstene er disponert i fem hovedkapitler

Bibliografi[rediger | rediger kilde]