VAZ
| VAZ | |||
|---|---|---|---|
 Hovedkontoret i Toljatti | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Bransje | Kjøretøyindustri | ||
| Etablert | 1966 | ||
| Eier(e) | NAMI[1] | ||
| Morselskap | Rostec | ||
| Datterselskap | Lada Lada Zapad Tolyatti | ||
| Eierandel i | Lada Zapad Tolyatti Lada | ||
| Hovedkontor | Здание генеральной дирекции АВТОВАЗа | ||
| Land | Russland | ||
| Produkt(er) | personbil | ||
| Grunnlegger(e) | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet, Sovjetunionens ministerråd | ||
| Antall ansatte | 32 500 (2022) | ||
| Salgsinntekter | 256 900 000 000 RUB (2020) | ||
| Resultat | 741 700 000 RUB (2020) | ||
| Nettsted | www.lada.ru (ru) www.lada.ru (en) | ||
VAZ (Volzjskij avtomobilnyj zavod) (eller AvtoVAZ) (russisk for Volgas automobilfabrikk) er en bilfabrikk som ble bygd i tiden fra 1967 til 1969 som en del av en samarbeidsavtale mellom Fiat, den italienske regjeringen og regjeringen i Sovjetunionen.
Fabrikken som ble reist er en av de største bilfabrikker i verden. Den har nesten 150 km produksjonslinjer og er unik i det at de fleste komponenter lages på stedet. Den produserer over 800 000 biler årlig[når?].
Historikk[rediger | rediger kilde]
Fabrikken og byen omkring, Toljatti, ble oppkalt etter den italienske kommunistlederen Palmiro Togliatti som gjorde avtalen mulig.
Den endelige avtalen ble undertegnet 15. august 1966. Anleggsarbeidene startet 14. januar 1967. Første del av fabrikken ble innviet 1. juli 1969, og den første bilen rullet ut fra samlebåndet den 9. september 1970.
Under perestroikaen (1987–1991) fikk AvtoVAZ lov til å selge biler til andre kjøpere enn regjeringen. Matematikeren Boris Berezovski sørget for videresalg av bilene til vanlige folk, og overtok selskapet fra regjeringen i 1991. AvtoVAZ har siden utviklet nye generasjoner Lada og forbereder seg[når?] på å komme tilbake på vesteuropeiske markeder.
I 1993 signerte foretaket TTS, som ble grunnlagt i 1992 av Vyacheslav Zubarev, en kontrakt Med AvtoVAZ. I 1995 ble det første fullverdige Lada-bilsenteret åpnet i byen Naberezhnye Chelny og startet direkte leveranser fra bilanlegget. I 1995 ble et kontor åpnet i Kazan. Fram til 1997 ble biler transportert fra Naberezhnye Chelny med landeveistransport. Etter det ble de fraktet med jernbane.
Renault-Nissan kjøpte[når?] opp aksjemajoriteten i Lada og hadde i 2014 planer om å bygge Nissan og Renault på en del av Ladafabrikken.
Bilmodeller[rediger | rediger kilde]
Selskapets mest kjente produkter er Zjiguli (Modell BA3-2101), som var basert på 1966-modell Fiat 124 og ble kjent verden over som Lada. Fabrikken lager også biler med modellnavn som Oka, Samara, Tarzan, Nadezjda og Niva. Ladas nye[når?] samarbeid med GM har resultert i Chevrolet Niva. VAZ har også forsøkt[når?] å produsere biler for sportsbilmarkedet; en rekke Ladamodeller ble fabrikktrimmet og utstyrt med Momo-ratt[klargjør]. En convertible ble også laget.
I 2003 presenterte VAZ konseptbilen VAZ Lada Revolution, en åpen, enseters sportsbil utstyrt med en 1,6 liters motor som utviklet 215 Hk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.ft.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) AvtoVAZ – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
