Avisåret 1877
Utseende
Avisåret 1877 |
1877 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
Ledere Statsledere |
Avisåret 1877 er en oversikt over etableringer, nedleggelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til aviser i 1877.
Hendelser
[rediger | rediger kilde]Etableringer
[rediger | rediger kilde]- 1. oktober B.Z. (Berliner Zeitung navnet brukes ikke lenger) gis ut for første gang. Avisen utgis av Ullstein-Verlag som et heleiet datterselskap av Axel Springer AG.
- 2. oktober Dagsposten' som var en dagsavis ble utgitt i Trondheim for første gang. Deb ble nedlagt 8. mai 1945.
- Avisen Agder Flekkefjords Tidende blir gitt ut for første gang. Den er gitt ut sammenhengende siden – hvis en ser bort fra krigsårene under andre verdenskrig.
- Prager Tagblatt utkom for første gang og ble nedlagt i 1939. Det var den største liberal-demokratiske, tyskspråklige avis i Bøhmen (til 1918 i Østerrike, fra 1918 i Tsjekkoslovakia).
- Sogns Tidend ble utgitt i Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane for første gang. Den ble etablert av sakføreren og senere statsminister, Otto Albert Blehr. I 1903 kjøpte Jens Kvåle i Sogndal avisa og flyttet den dit. Kvåle slo sitt eget blad Sygna (etablert som Ungdom i 1896, før det byttet navn i 1899) sammen med Sogns Tidend. Avisa ble stanset i 1942 og kom ikke ut under resten av andre verdenskrig. Avisa Sogn og Fjordane kjøpte Sogns Tidend i 1947 og lot avisa inngå i sin egen.
- The Washington Post som er den største og eldste avisen i Washington, D.C. grunnlegges.
- Östersunds-Posten er en dagsavis som er gitt ut i Östersund siden 1877, seks dager i uken.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 3. januar – Corrado Zoli, italiensk journalist, forfatter og diplomat (død 1951)
- 21. februar – Félix Paiva, jurist, journalist og politiker fra Paraguay (død 1965)
- 18. mars – Lucio Schirò, italiensk journalist og politiker (død 1961)
- 4. april – Carl Albert Loosli, sveitsisk forfatter og journalist (død 1959)
- 27. april – José María Zeledón Brenes, lyriker, journalist og politiker fra Costa Rica (død 1949)
- 10. mai – Floriano Del Secolo, italiensk journalist, dosent og politiker (død 1949)
- 26. juni – Flavia Steno, italiensk journalist og forfatter (død 1946)
- 5. juli – Tullio Giordana, italiensk forfatter, journalist og advokat (død 1950)
- 22. august – Antonín Janoušek, tsjekkisk politiker og journalist (død 1941)
- 8. september – Gunnar Ousland, norsk redaktør, skribent, fagforeningsleder og politiker for Arbeiderpartiet (død 1967)
- 31. desember – Lawrence Beesley, engelsk pedagog, journalist og forfatter (død 1967)
- Otello Cavara, italiensk journalist (død 1928)
- Arnaldo Cipolla, italiensk journalist, oppdager og forfatter (død 1938)
- Luigi Lucatelli, italiensk journalist og forfatter (død 1915)
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 5. februar – C.V.A. Strandberg, svensk forfatter, lyriker, journalist og oversetter (født 1818)
- 16. februar – Giuseppe Beghelli, italiensk forfatter og journalist (født 1847)
- 24. mars – Walter Bagehot, britisk forretningsmann, essayist og journalist (født 1826)
- 13. september – Alexandre Herculano, portugisisk forfatter og journalist (født 1810)
-
Antonín Janoušek
(1877-1941) -
Alexandre Herculano
(1810-1877)
Autoritetsdata