Selvamputasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Autotomi)
Jump to navigation Jump to search
En skink som har kastet halen. Ofte vil den adskilte delen bevege seg så dyret kan utnytte forvirringen hos rovdyret og slippe unna. Fargen på kropp og hale varierer i de to bildene på grunn av ulik lyssetting.

Selvamputasjon eller autotomi (dannet av auto- og gresk «skjære») er evnen hos en del dyr til frivillig å bryte av kroppsdeler, oftest lemmer.[1] Foranledningen kan være at dyret befinner seg i umiddelbar fare (for eksempel når firfisler kaster av halen), at livsbetingelsene plutselig endrer seg (for eksempel når rørormer kaster av tentakkelkransen), eller det skjer i forbindelse med forplantningen (for eksempel når blekkspruthannene kaster av en omformet arm).[1] Selvamputasjon forekommer mest hos virvelløse dyr, særlig leddyr, men også hos virveldyr (øgler).[1]

Særlige amputasjonsinnretninger kan finnes i form av svake bruddsømmer i halevirvler og kitinskall.[1] Krabber har i lemmene egne bruddmuskler og avstengningshinne til å framkalle bruddet og å lukke såret.[1] Når sjøpølser ved irritasjon kvitter seg med tarmkanal og vannlunge, skjer det ved heftig sammentrekning av en ringmuskel.[1]

Selvamputasjon er oftest kombinert med evnen til å danne de avkastede kroppsdelene på nytt (regenerasjon).[1] Noen marine ormer formerer seg ved selvamputasjon, og de tapte delene regenereres etter hvert.[1] Firfislens nydannede hale er i det ytre lik den gamle, men den er som regel noe kortere, og i indre strukturer er den mangelfullt utviklet.[1] Denne andre halen kan ikke kastes.[1] Vevkjerringer har evne til selvamputasjon av beina, men disse vokser ikke ut igjen.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Category:Autotomy – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons