Hopp til innhold

August Zaleski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
August Zaleski
Født13. sep. 1883[1]Rediger på Wikidata
Warszawa[2]
Død7. apr. 1972[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (88 år)
London[7]
BeskjeftigelseSamfunnsøkonom, diplomat, historiker, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedLondon School of Economics
Partipartiløs
NasjonalitetPolen
Utmerkelser
25 oppføringer
Den hvite ørns orden
Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta
Storkors av Kristusordenen[8]
1. klasse av Ørnekorsets orden
Storkors av Ungarns fortjenstorden
1. klasse av Trestjerneordenen
Chiles fortjenstorden
Malteserordenen
Den jugoslaviske krones orden
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkors av Æreslegionen
Kommandør av Æreslegionen
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storkorskommandør av Nordstjerneordenen
Storbånd av Leopoldsordenen
Storkorset av Karl IIIs orden
1. klasse av Den hvite løves orden
Storkors av St. Olavs Orden
Storkors av Finlands hvite roses orden
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Storkors av Den hvite ørns orden
Storkors av Stjerneordenen
Storoffiser av Stjerneordenen
Fortjenstkorset i gull
Signatur
August Zaleskis signatur

August Zaleski (født 13. september 1883 i Warszawa, død 7. april 1972 i London) var en polsk diplomat og politiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han var utdannet historiker og økonom og trådte inn i utenrikstjenesten i 1918 som sendemann til Bern. Fra 1919 til 1926 tjenestegjorde han i Hellas og Italia. Etter Józef Piłsudskis statskupp 12. mai 1926 ble han utnevnt til utenriksminister og innehadde denne stillingen frem til 1932. Fra 1935 til 1939 var han styreformann i den polske handelsbanken.

Mellom 1939 og 1941 var han utenriksminister i den polske eksilregjeringen, men trådte tilbake i protest mot Władysław Sikorskis samarbeid med Sovjetunionen.[trenger referanse] Fra 1943 til 1945 var han sjef for eksilpresidentens kontor.

President i eksil

[rediger | rediger kilde]

Etter at Władysław Raczkiewicz døde i 1947 overtok han vervet som polsk eksilpresident. I henhold til forfatningen kunne han bare sitte to perioder på syv år hver og skulle altså gått av i 1961. Han hadde sogar forpliktet seg til å gå av i 1954 og overlate presidentembedet til general Kazimierz Sosnkowski.[trenger referanse] Zaleski vegret seg imidlertid for å gå av, og forble president til sin død i 1972. Mange eksilpolakker regnet dette som ulovlig, og det ble opprettet et «triumvirat», Rada Trzech (bestående av Edward Raczyński, Władysław Anders og Tomasz Arciszewski), til å utøve presidentembedet til Zaleski gikk av. I omkring tyve år gjorde både Zaleski og «triumviratet» krav på å representere den lovlige presidentmakten.

Blant hans etterlatte papirer ble det funnet to motstridende utnevnelser av etterfølgere: Et dokument utnevnte Stanisław Ostrowski, et annet, som muligens var forfalsket[trenger referanse], Juliusz Nowina-Sokolnicki. «Triumviratet» aksepterte utnevnelsen av Ostrowski og oppløste seg selv.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, besøkt 15. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001493, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID august-zaleski-1883-1972-polityk-prezydent-rp-na-uchodzstwie-wiesz[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 10383744m[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 122595122, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • August Zaleski: Minister Spraw Zagranicznych RP 1926–1932 w Swietle Wspomnien i Dokumentow by Piotr Wandycz, reviewed by Anna M. Cienciala in Slavic Review, Vol. 40, No. 3 (Autumn, 1981), s. 492–493
Forgjenger  Polsk eksilpresident
(19541972 samtidig med «triumviratet»)

19471972
Etterfølger