Władysław Sikorski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
General Władysław Sikorski, fra Library of Congress

Władysław Eugeniusz Sikorski (født 20. mai 1881, død 4. juli 1943) var en polsk militær, general og politisk leder. Han ble født i landsbyen Tuszów Narodowy, i det som idag er det Subkarpatiske voivodskap i dagens sør-østlige Polen, men som den gang var den del av Østerrike-Ungarn, en av de tre stormaktene som delte Polen mellom seg. Før første verdenskrig etablerte og deltok han i flere undergrunnsorganisasjoner som arbeidet for polsk selvstendighet. Han kjempet i de polske legionene under første verdenskrig og utmerket seg der.

Under Den polsk-sovjetiske krig (1919–1921) deltok han og spilte en viktig rolle i slaget ved Warszawa hvor de sovjetiske styrkene overraskende ble slått tilbake av et polsk motangrep.

I de første årene av den andre polske republikk holdt Sikorski ulike ministerposter inkludert stillingen som statsminister (1922–1923) og minister for militære forhold (1923–1924). Etter Józef Piłsudskis kupp i mai 1926 og innsettelsen av den nye regjeringen basert på Sanacja ble Sikorski satt på sidelinjen. Inntil 1939 tilhørte han opposisjonen og skrev i den perioden flere bøker om krigføring og om Polens utenriksrelasjoner.

Under andre verdenskrig ble Sikorsky statsminister i den polske eksilregjeringen, øverstkommanderende for de polske styrkene og en energisk forkjemper for Polens sak internasjonalt. Sikorsky støttet gjenopprettelsen av diplomatiske forbindelser med Sovjetunionen som hadde blitt brutt ved Tyskland og Sovjetunionens deling av landet i 1939. I april 1943 brøt imidlertid Sovjetunionen igjen forbindelsene etter Sikorsky krevde at det internasjonale Røde Kors skulle etterforske Katyn-massakren. Sikorsky døde i juli 1943 da flyet han var med styrtet etter avgang fra Gibraltar.