August Heinrich Hermann von Dönhoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
August Heinrich Hermann von Dönhoff
Født 10. oktober 1797
Potsdam
Død 1. april 1874
Schloss Friedrichstein
Barn August von Dönhoff

August Heinrich Hermann greve von Dönhoff (født 10. oktober 1797 i Potsdam, død 1. april 1874Schloss Friedrichstein i Østpreussen) var en prøyssisk diplomat og utenriksminister.

Dönhoff deltok som frivillig under felttoget i 1815 ved avslutningen av Napoleonskrigene. fra 1816 til 1819 studerte han i Königsberg, Göttingen og Heidelberg, og gjennomførte så en reise gjennom Italia. I 1821 innledet han sin diplomatiske løpebane ved det prøyssiske utenriksministeriet i Berlin. I 1823 ble han sendt til gesandtskapet i Paris, i 1825 til Madrid og i 1828 til London, hvor han spilte en viktig rolle ved en konferanse om Belgia-spørsmålet. I 1833 ble han gesandt i München og i 1842 Preussens representant i Det tyske forbunds forbundsdag i Frankfurt am Main.

I mai 1848 trådte han tilbake fra stillingen i Frankfurt, og ble etterfulgt i stillingen av Otto von Bismarck. Allerede i september samme år ble han utnevnt til utenriksminister i regjeringen Pfuel, men satt bare kortvarig i denne stillingen. I februar 1849 ble han innvalgt i førstekammeret i Preussen, og av førstekammeret året etter sendt som representant til Staatenhaus (det planlagte overhuset i Det tyske forbund etter Frankfurt-forfatningen) i Erfurt. Han ble igjen innvalgt i førstekammeret i 1850, og sluttet seg til den moderate høyresiden. I 1851 deltok han på landdagen i provinsen Preussen (dvs. Øst- og Vest-Preussen).

Da førstekammeret i Preussen ble omdannet til Preußisches Herrenhaus (Overhuset), ble han av kongen utnevnt til arvelig medlem. I 1861 ble han utnevnt til overkammerherre ved det kongelige hoff. Han døde i april 1874.

Hans tante Sophie von Dönhoff var gift med med kong Fredrik Vilhelm II av Preussen.

Han var farfar til journalisten Marion Dönhoff.