Aubrey de Coucy
| Aubrey de Coucy | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. århundre | ||
| Beskjeftigelse | Lensherre | ||
| Ektefelle | Adèle de Marle | ||
| Far | Yves, comte de Beaumont-sur-Oise | ||
| Søsken | Ermengarde de Choisy | ||
Aubrey de Coucy var jarl av Northumbria fra 1080, utnevnt av Vilhelm I av England, og inntil han gikk av.
Etter at jarl Waltheof gjorde opprør i 1075 ble fyrstebiskopen av Durham, William Walcher, midlertidig gjort til jarl. I 1080 ga Vilhelm jarldømmet til Aubrey de Coucy, en normannisk adelsmann fra Coucy i Frankrike. Kort tid etter, sannsynligvis det samme året, dro han tilbake til Normandie. Å være jarl i nordlige England var ikke noe han likte (eller innenfor hans kapasitet, han ble sett på som en «av liten nytte i vanskelige omstendigheter»).
Med hans formelle avgang mistet han alle eiendommer som han hadde mange av i Midlands, det området i England som omtrent tilsvarer det gamle kongeriket Mercia. Han ble likevel ikke erstattet før i 1086 da jarldømmet ble gitt til Robert de Mowbray. Kort tid etter ble det gamle jarldømmet inngått i jarldømmene Northumberland og York. Hans engelske landområder ble ikke redistribuert på tiden rundt Dommedagsboken ble nedskrevet, og hvor de ble anført som eid av jarl Aubrey (1086). Hans hovedområder ble etter hvert «Honour» («Ære») av Hinckley, en viktig bestanddel av landområdene til de senere jarlene av Leicester.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hynde, Thomas (red.): The Domesday Book: England's History Then and Now. (1995)
- Stenton, Sir Frank M.: Anglo-Saxon England Third Edition. Oxford University Press, 1971.
| Forgjenger: William Walcher |
Jarler av Northumbria |
Etterfølger: Robert de Mowbray |