Waltheof II av Northumbria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Waltheof II av Northumbria
Fødtca. 1050Rediger på Wikidata
Sheffield
Død31. mai 1076Rediger på Wikidata
Winchester
BeskjeftigelseMilitært personell, lensherre Rediger på Wikidata
EktefelleJudith av Lens (1070–)[1][2]
FarSiward av Northumbria
MorÆlfflæd[3]
SøskenOsbeorn Bulax
BarnMaud av Northumbria[1]
Alice de Cheney[3]
GravlagtCrowland Abbey

Waltheof, jarl av Northumbria (født c. 1050, død 31. mai 1076 på St. Giles's Hill i Winchester) var den siste av anglosaksiske jarlene som forble i England et tiår etter normannernes erobring.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Waltheof var sønn av jarl Siward av Northumbria, og ble, selv om han antagelig var utdannet for et geistlig liv, jarl av Huntingdon og jarl av Northumberland omkring år 1065.

Etter 1066[rediger | rediger kilde]

Etter slaget ved Hastings var han nødt til å underkaste seg Vilhelm Erobreren, men da et spontant opprør brøt ut i nord, samtidig som anglosakseren Edgar Ætheling krevde den engelske tronen med skotsk støtte angrep og erobret byen York deltok også Waltheof i opprøret. Med den brutalitet som var karakteristisk for Vilhelm ble opprøret knust, og deretter herjet, brente og massakrerte han befolkningen. Det fikk Waltheof til igjen underkaste seg Vilhelm i 1070. Deretter, for å gjenopprette sitt jarldømme giftet han seg strategisk med Vilhelms niese, Judith, og ble belønnet med jarldømmet Northampton to år senere.

I dommedagsboken (Domesday Book), som ble beordret av Vilhelm Erobreren og ble endelig fullført i 1086, blir Waltheof nevnt som «Walleff»; «I Hallam [‘Halun’], et gods med dets 16 landsbyer, der er 29 ‘carucater’ [~14 km²] å skattlegge og der jarl Walleff har en ‘aula’ [hall]. Der kan ha vært omtrent 20 ploger [målenhet]. Dette land holder Roger de Busli for hertuginne Judith.» (Hallam eller Hallamshire er nå en del av byen Sheffield i South Yorkshire)

Waltheof ble gift i 1070 med Judith av Lens, datter av Lambert II, hertug av Lens og Adelaide eller Adeliza, hertuginne av Aumale. De fikk tre barn, alle døtre, den eldste, Maud eller Matilda, brakte jarldømmet til sin andre ektemann, kong David I av Skottland. En av Waltheofs barnebarn var Waltheof (d. 1159), abbed av Melrose i Skottland. Hans jarldømme av Northampton, derimot, døde med ham og han forble den siste som holdt angelsaksisk tittel inntil jarlen av Wessex bortimot et tusen år senere.

I 1075 deltok Waltheof i sammensvergelse mot normannerkongen som ble satt organisert av jarlene i Norfolk og Hereford, men han angret snart og tilsto for erkebiskop Lanfranc, og deretter overga han seg til Vilhelms nåde i Normandie. Da han kom tilbake til England sammen med kongen ble han arrestert, og etter at han var blitt brakt fram for kongens domstol to ganger ble han dømt til døden.

Den 31. mai 1076 ble han halshugget på St. Giles's Hill, i nærheten av Winchester.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Waltheof er blitt beskrevet som veik og lite til å stole på, men som sin far en mann av stor fysisk styrke. Han var også from og opptatt av veldedighet og av den engelske befolkningen ble han betraktet som en martyr, og det ble således sagt at mirakler skjedde ved hans gravsted i Crowland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p10670.htm#i106697, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 Cospatrick 
Jarler av Northumbria
Etterfølger:
 William Walcher