Astomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plate V: Fra øverst til venstre: Panotti, astomi, brachistomi, kyklop, blemmya og abarimon. P. Gasparis Schotti: Physica curiosa, sive mirabilia naturæ et artis, 1662, s. 451.

Astomi eller atomoi (gr. α-στόμα = uten munn) er i eldre indisk og gresk mytologi en munnløs figur. Slike individ livnærer seg alene ved å lukte på epler og blomster, og har hverken behov for mat eller drikke.

Megasthenes nevner slike folk i sin Indica. Megasthenes mener disse lever ved utløpet av Ganges. Her blir de beskrevet som røffe og hårete kropper og uten munn. Om de begir seg ut på reise bringer de med seg for å overleve både røtter, blomster og epler å lukte på. De kan dø om de for kjenne en sterk eller vond lukt.

De er også omtalt av Plinius den eldre og hos John Mandeville.

En variant er brachistomi, som er individer med så liten munn at de bare kan ta til seg føde gjennom et sugerør av halmstrå. Disse er beskrevet av Kaspar Schott i hans Physica Curiosa, i avsnittet viet astomi og elingui, dvs. folk uten språk.[1].

Homo brachystomus fra Nürnbergkrøniken.

Lufterianisme og frukterianisme[rediger | rediger kilde]

Lufterianisme er å leve av luft alene, frukterianisme at en bare spiser frø, frukt, bær og nøtter, og avskyr alt fra bladgrønnsaker til animalske produkter. De mest ekstreme godtar kun nedfallsfrukter, for ikke å komme i skade for å ødelegge planten eller treet ved å plukke selv. Det kan ha religiøse grunner, i det Bibelens Første Mosebok 1:29 forteller at Adam og Evas opprinnelige diett ved Guds vilje kun var frukterianisk.

Astomi med bladranker på kapitélen i Sint-Servaasbasilikaen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kaspar Schott: Physica curiosa, Liber III, CAPUT XI, s. 452.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]