Homo caudatus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øverst fra venstre: Kynokefal, panotti, astomi, kyklop, blemmya, abarimon, pygmé, orangutang og homo caudatus. Johann Zahn: Specula Physico-Mathematico-Historica Notabilium ac Mirabilium Sciendorum. Nürnberg: Johann Christoph Lochner, 1696.

Homo caudatus eller halemenneske er den historiske betegnelsen på en mytisk skapning, nemlig et menneske med dyrehale.

Halefolk ble oppfattet som vesener som bodde langt unna, og på de gamle verdenskartene er det gjerne opplyst: homines caudati hic (= her bor halemenneskene). Da er de som oftest fremstilt som hjemmehørende på Nikobarene i Bengalbukten, like ved Sumatra.

In en dissertasjon ledet av Carl von Linné beskrives en slags ape under navnet Lucifer, «som folkelig kalles halemenneske».[1] En har senere antatt at forestillingene om halefolk skyldes observasjoner av enten mennesker som var iført dyrehuder, eller aper.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Ulike «Anthropomorpha» («menneskelignende») beskrevet av Linnés student Hoppius: 1. Troglodyta, 2. Lucifer («folkelig kalt halemenneske»), 3. Satyrus, 4. Pygmaeus.
  1. ^ Linnaeus & Hoppius (1760, s. 9). I Systema naturae skriver Linné i en fotnote at «halemennesket [...] er ukjent for oss[;] om det hører til menneske- eller apeslekten, kan jeg ikke avgjøre» (Linnaeus 1758, s. 24).

Litteratur[rediger | rediger kilde]