Abarimon

Abarimon eller antipode er i mytologien et folk hvis føtter er bakovervendte, men som til tross for sitt handikap kan løpe fra alle konkurrenter.

Pustebesvær[rediger | rediger kilde]

I Europa ble dette folk første gang beskrevet av Plinius den eldre, som anså dem for å være hjemmehørende i India. Der skal de ha streifet rundt sammen med ville dyr i skogene. Plinius viser til opplysninger som skulle stamme fra Baiton, som var Aleksander den stores landmåler. Baiton forteller at abarimonene bare kunne puste luften i sine hjemlige daler. De var ikke i stand til å overleve noe annet sted. Derfor var det heller ikke mulig å fange dem for å bringe dem med til fjernere herskeres hoff, domstoler, eller til den store makedonske erobreren.^[1]

Residens[rediger | rediger kilde]

Det er mulig det her dreier seg om en overdreven utformet etnografisk beskrivelse av en gammel villstamme i områdene nær Himalaya.^[2] Ifølge en annen legende beskrives Abarimon som et landskap i Skytia, en dal i Imaus-fjellene, som muligens kan være identisk med Hindukush.

Senere er Abarimon kort blitt beskrevet i Thomas Coopers Thesaurus Linguae Romanae et Britannicae, som en folkestamme i landet Tataria. I middelalderen skal en del karttegnere, etter velkjent heliosentrisk syn, ha malt monstre i form av mennesker fra Abarimon og plassert dem ved verdens yttergrense.