Abarimon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En abarimon i tresnitt fra Hartmann Schedel: Nuremberg Chronical, 1493, s. XIIr.

Abarimon eller antipode er i mytologien et folk hvis føtter er bakovervendte, men som til tross for sitt handikap kan løpe fra alle konkurrenter.

Pustebesvær[rediger | rediger kilde]

I Europa ble dette folk første gang beskrevet av Plinius den eldre, som anså dem for å være hjemmehørende i India. Der skal de ha streifet rundt sammen med ville dyr i skogene. Plinius viser til opplysninger som skulle stamme fra Baiton, som var Aleksander den stores landmåler. Baiton forteller at abarimonene bare kunne puste luften i sine hjemlige daler. De var ikke i stand til å overleve noe annet sted. Derfor var det heller ikke mulig å fange dem for å bringe dem med til fjernere herskeres hoff, domstoler, eller til den store makedonske erobreren.[1]

Residens[rediger | rediger kilde]

Det er mulig det her dreier seg om en overdreven utformet etnografisk beskrivelse av en gammel villstamme i områdene nær Himalaya.[2] Ifølge en annen legende beskrives Abarimon som et landskap i Skytia, en dal i Imaus-fjellene, som muligens kan være identisk med Hindukush.

Senere er Abarimon kort blitt beskrevet i Thomas Coopers Thesaurus Linguae Romanae et Britannicae, som en folkestamme i landet Tataria. I middelalderen skal en del karttegnere, etter velkjent heliosentrisk syn, ha malt monstre i form av mennesker fra Abarimon og plassert dem ved verdens yttergrense.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Plinius, Naturalis historia 7, 11.
  2. ^ W. Tomaschek, RE I, 1, Sp. 16.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]