Asker rådhus
| Asker rådhus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Asker | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Lund + Slaatto Arkitekter | ||
| Kart | |||
 Asker rådhus 59°50′14″N 10°26′10″Ø | |||
Asker rådhus er rådhus for Asker kommune, og ligger like utenfor Asker sentrum.
Rådhuset ble vedtatt bygget i 1958 og er tegnet av arkitektfirmaet Lund & Slaatto. Det er oppført i betong og består av en syv etasjers høyblokk med kontorer, og to lavere fløyer som også inneholder representasjonslokaler. Rådhuset ligger i et parkområde nord for sentrum og rett ovenfor forsamlingshuset Venskaben, som var møtesal for kommunestyret frem til rådhuset ble innviet i 1964.
I tillegg til verker av Rolf Nesch, Sigrun Berg og Synnøve Anker Aurdal fra innvielsen, rommer rådhuset også malerier av flere kunstnere med tilknytning til Askerbygda, deriblant maleriet Hvalstaddalen av Otto Valstad.
Asker rådhus er et viktig eksempel på norsk senmodernisme, og har blitt beskrevet som et utpreget monumentalbygg og et usedvanlig konsekvent byggverk.[1] Bygget ble tildelt Betongtavlen i 1964, for fremragende byggekunst i betong.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kjell Lund og Nils Slaatto (1964). «Asker rådhus». Byggekunst. 46. Oslo. s. 68–77.
- Ulf Grønvold (1988). Lund & Slaatto. Universitetsforlaget. s. 82–84 & 100–105. ISBN 8200026337.
- Sigrid Rømcke Thue (1995). «De representative rom». I Anne Lise Aas. Rom og møbler gjennom 50 år. Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening. s. 56–58. ISBN 8291194041.
- Hilde Mortvedt (2011). Skrevet i/på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, UiO. Lund og Slaattos Asker rådhus (1958–1964) og endringer innen modernismen (PDF) (avhandling). Oslo. s. 92. «En gjennomgang av prosessen har vist at verket endret karakter, fra et maskinorientert modernistisk byggverk til et ekspressivt, brutalistisk verk med strukturalistiske trekk. Endringen kan sees i lys av tidens brytninger innen modernismen, med et ønske om å forankre bygget til stedet og tiden.»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ulf Grønvold (1988). Lund & Slaatto. Universitetsforlaget. s. 82–84. ISBN 8200026337.