Artur Dinter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artur Dinter
Født27. juni 1876[1][2][3]Rediger på Wikidata
Mulhouse[4]
Død21. mai 1948[1][2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Offenburg[5]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, oversetter, botaniker Rediger på Wikidata
Embete
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Deutschvölkische Freiheitspartei
NasjonalitetTyskland
Medlem avDeutschvölkischer Schutz- und Trutzbund
UtmerkelserJernkorset

Artur Dinter (født 27. juni 1876 i Mülhausen i Elsass i Det tyske keiserrike, død 21. mai 1948 i Offenburg i Baden) var en tysk antisemittisk forfatter og nazipolitiker. Han var medlem av NSDAP, men kom etterhvert på kant med Hitler og endte med å bli utvist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dinter begynte å studere naturvitenskap og filosofi i München og Strasbourg i 1895. Fra 1901 til 1903 arbeidet han som fysikkassistent ved Universitetet i Strasbourg. Allerede mens han studerte skrev han tekster. Skuespillet Die Schmuggler (Smuglerne) kom ut i 1906.

Etter uteksaminering ble Dinter i 1904 direktør for den botaniske skole i Strasbourg. I 1905 ble han teaterleder og fra 1906 til 1908 var han direktør for byteateret i Rostock og Schillertheater i Berlin. Samtidig startet han forbundet for tyske skuespillforfattere. På samme tid var han engasjert i det antisemittiske og kolonialistiske forbundet Alldeutscher Verband, frem til han ble ekskludert i 1917.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig fungerte Dinter som oberleutnant og ble raskt forfremmet til kaptein. Han fikk kolera i 1915, ble senere skadet og brukte mye tid på feltsykehus.

I 1917 utga Dinter den antisemittiske boken Die Sünde wider das Blut («Synden mot blodet») som frem til 1934 ble solgt i 260 000 eksemplarer. Dette ble første del av en trilogi som senere fikk navnet Die Sünden der Zeit («Tidens synder»). Han var medlem av Völkisch-bevegelsen og knyttet etter hvert nærere kontakt med Adolf Hitler.

Da Hitler ble løslatt fra fengselet i 1925 utpekte han Dinter som leder for NSDAP i Thüringen. På samme tid ble han utgiver av avisen Der Nationalsozialist som kom ut i Weimar.

Konflikt med Hitler[rediger | rediger kilde]

Dinter ble etter hvert mer religiøst enn politisk engasjert. I 1927 startet han Geistchristliche Religionsgemeinschaft som senere fikk navnet den tyske folkekirke (Deutsche Volkskirche). Målet var å «dejødifisere» kristen lære, noe som innebar å permittere det gamle testamentet. Den «völkisch-religiøse» bevegelse som Dinter var så viktig i - sammen med folk som Herman Wirth, Ernst Bergmann og Ludendorfferne - er blitt beskrevet som «et utfløde av en protestantisme som manglet enhver kirkelig forankring og dermed ble stadig mer styrt av sine egenåpenbaringer».[6]

Han kom etterhvert på kant med Hitler og ble fratatt jobben som Gauleiter. Dette gjorde ham sjokkert og han startet å angripe Hitler gjennom sitt kristne magasin Geistchristentum. Dette førte til at han ble ekskludert fra NSDAP i 1928. Han fortsatte imidlertid å polemisere mot Hitler og i 1932 stilte han til valg mot NSDAP gjennom det som ble kalt «Dinterbund».

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen forsøkte Dinter å bli gjeninntatt i NSDAP, men uten hell. I stedet ble han tidvis forfulgt av Gestapo og i 1937 ble Deutsche Volkskirche forbudt av Heinrich Himmler. Etter krigen ble han stilt for en denazifiseringsrett i Offenburg og fikk en bot på 1000 Reichsmark.

Dinter døde i Offenburg i Baden i 1948.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Jugenddrängen. Briefe und Tagebuchblätter eines Jünglings, 1897
  • Der Dämon, Schauspiel in fünf Akten, 1906
  • Das eiserne Kreuz. Volksstück in 5 Akten, 1913
  • Weltkrieg und Schaubühne, 1916
  • Mein Ausschluß aus dem "Verbande Deutscher Bühnenschriftsteller", 1917
  • Lichststrahlen aus dem Talmud, 1919
  • Die Sünden der Zeit (Trilogie)
    • Bd. I: Die Sünde wider das Blut. Ein Zeitroman, 1917
    • Bd. II: Die Sünde wider den Geist. Ein Zeitroman, 1920
    • Bd. III: Die Sünde wider die Liebe. Ein Zeitroman, 1922
  • Der Kampf um die Geistlehre, 1921
  • Das Evangelium unseres Herrn und Heilandes Jesus Christus, nach den Berichten des Johannes, Markus, Lukas und Matthäus im Geiste der Wahrheit, 1923
  • Völkische Programm-Rede im Thüringer Landtag, 1924
  • Ursprung, Ziel und Weg der deutschvölkischen Freiheitsbewegung. Das völkisch-soziale Programm, 1924
  • 197 Thesen zur Vollendung der Reformation. Die Wiederherstellung der reinen Heilandslehre, 1924

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Ahrens: Wir klagen an! Den ehemaligen Parteigenossen Nr. 5, Artur Dinter, Gauleiter der NSDAP in Thüringen. In: Aufbau: Kulturpolitische Monatsschrift. 3, Berlin 1947, S. 288–290[7]
  • Hans Beck: Artur Dinters Geistchristentum. Der Versuch einer „artgemäßen“ Umgestaltung des Wortes Gottes. Evang. Preßverband für Deutschland, Berlin-Steglitz 1935.
  • Manfred Bosch: Rasse und Religion sind eins! Artur Dinters „Sünde wider das Blut“ oder Autopsie eines furchtbaren Bestsellers. In: Die Ortenau. 71 (1991), S. 596–621.
  • Hans Buchheim: Glaubenskrise im Dritten Reich. Drei Kapitel nationalsozialistischer Religionspolitik. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1953.
  • Günter Hartung: Artur Dinter, Erfolgsautor des frühen Nationalsozialismus, i: Günter Hartung: Deutschfaschistische Literatur und Ästhetik, Leipziger Universitätsverlag 2001, ISBN 3-934565-92-1, S. 99–124
  • Gerhard Henschel: „Die Sünde wider das Blut“. Besichtigung eines sexualantisemitischen Bestsellers. In: Gerhard Henschel: Neidgeschrei. Antisemitismus und Sexualität. Hoffmann & Campe, Hamburg 2008, ISBN 3-455-09497-X, S. 25–46 – ausführliche Darstellung
  • Ekkehard Hieronimus: Zur Religiosität der völkischen Bewegung. I: Hubert Cancik (Hrsg.): Religions- und Geistesgeschichte der Weimarer Republik. Patmos, Düsseldorf 1981, ISBN 3-491-77248-6
  • Uwe Hirschauer: Artur Dinter, der antisemitische Spiritist. I: Rolf Düsterberg (Hrsg.): Dichter für das „Dritte Reich“. Biografische Studien zum Verhältnis von Literatur und Ideologie. Aisthesis, Bielefeld 2009, ISBN 978-3-89528-719-0, S. 49–74.
  • Kurt Meier: Die Deutschen Christen. Das Bild einer Bewegung im Kirchenkampf des Dritten Reiches. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1964.
  • Kurt Meier: Kreuz und Hakenkreuz. Die evangelische Kirche im Dritten Reich (= dtv Wissenschaft; 4590). Deutscher Taschenbuchverlag, München 1992, ISBN 3-423-04590-6.
  • Ingrid Rauschenbach: Antisemitismus und Kolportageroman. Zur Struktur und Ideologie von A. D.s Roman „Die Sünde wider das Blut“. Unter bes. Berücksichtigung der literarisch-geistesgeschichtlichen Voraussetzungen und der Rezeption des Buches. Magisterarbeit Germanistik, TU Berlin 1981 (1980?); unveröffentlicht.
  • Hans Reimann (unter dem Pseudonym „Artur Sünder“): Die Dinte wider das Blut. 39., wildgewordene und vermasselte Aufl., 640.–683. Ts. vielm. verb. u. verm. Aufl., 11.–20. Ts.; Steegemann, Hannover 1921. (Parodie auf Dinters „Sünde …“ mit 39 Seiten. Die angegebene Auflagenzahl ist satirisch gemeint.)
  • James M. Ritchie: Artur Dinters antisemitische Trilogie. In: Fernand Hoffmann, Joseph Kohnen (Hrsg.): Festschrift für Alfred Schneider. Mélanges pour A. S. (= Publications du Centre Universitaire de Luxembourg, Germanistik, Fasc. 3). Saint-Paul, Luxemburg 1991, S. 179–194.
  • Volker Roelcke: Roman der rassischen Reinheit. „Die Sünde wider das Blut“ von Artur Dinter (1917/1918). I: Dirk van Laak (Hrsg.): Literatur, die Geschichte schrieb. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2011, ISBN 978-3-525-30015-2, S. 165–181.
  • Josef Schmidt: Artur Dinter’s ‘Radical Novel’ “The Sin Against the Blood” (1917): Trivial Stereotypes and Apocalyptic Prelude. In: Friedrich Gaede u. a. (Hrsg.): Hinter dem schwarzen Vorhang. Die Katastrophe und die epische Tradition. Tübingen 1994, S. 129–138.
  • (de) Andreas Schulz, Matthias Wolfes: «Dinter, Artur» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 18, Herzberg 2001, ISBN 3-88309-086-7, sp. 350–360.
  • Paul Weyland: Die Sünde wider den gesunden Menschenverstand. Eine Auseinandersetzung mit Artur Dinter. Selbstverlag, Berlin 1921.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Arthur Dinter, Munzinger IBA 00000000635, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63216xd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ekkehard Hieronimus: Zur Religiosität der völkischen Bewegung. I: Hubert Cancik (Hrsg.): Religions- und Geistesgeschichte der Weimarer Republik. Patmos, Düsseldorf 1981, ISBN 3-491-77248-6, s. 175.
  7. ^ Dinter war demnach zunächst Mitglied der Deutschen Arbeiterpartei, des Vorläufers der NSDAP. Hitler hatte die NSDAP-Nr. 7. Dinters DAP-Mitgliedschaft wird sonst nirgends belegt. Ahrens war NS-Insider.